Short, but sweet

Hei igjen

I dag har vi vært i Lisboa nesten hele dagen med noen venner, det tok så og si hele dagen så jeg har minimalt med tid til å skrive. Det var første gangen jeg har vært i den kule delen av Lisboa, for vi bor i utkanten av selve Lisboa. En koselig fridag med andre ord.

Okei, her skulle jeg egentlig lagt ved en del kule bilder. Men jeg har enda ikke funnet hva som er problemet med kortleseren min. Så det blir dessverre ikke noen godbiter for dere denne uken.

Desculpa lá

Hilsen Eldste Totland

God dag, god dag

Nok en uke har gått forbi og nok en mengde med eventyr har blitt opplevd. Vel egentlig er det ikke så mye eventyr. Det er mye den samme rutinen hver dag. Vi treffer og snakker med nye folk, vi underviser folk og vi hjelper til der vi kan. Men selv om det er den samme rutinen er ingen av dagene helt like. Det er alltid nye mennesker og prate med og det er alltid spennende og bli kjent med situasjonen deres og se hvordan vi kan hjelpe dem. For det er ingen hemlighet at ting her i Portugal ikke går på skinner, så vi treffer en god del arbeidsledige mennesker her. Mange av dem vi møter er veldig hyggelige og ydmyke mennesker og det er alltid veldig givende å hjelpe disse menneskene både komme nærmere Jesus Kristus og finne løsningen på problemene sine. For vi har allerede sett en vesentlig forskjell i livene til mange av menneskene vi har undervist. Jeg begynner å bli mer varm i trøya nå og det er ikke noe særlig skummelt å snakke med folk lenger. Litt ubehagelig er det selvfølgelig fortsatt, men fordi jeg vet at det vi vil snakke med dem om kommer til å hjelpe livet deres trenger jeg ikke være redd for noe. Jeg føler meg allerede ganske hjemme her og har enda ikke følt noen store ubehageligheter fordi vi er "fremmede". Jeg liker dette arbeidet godt og ser ikke noe problem med å være i dette landet i to år.

Som sagt vi prøver å hjelpe folk der vi kan. Så i forrige uka begynte vi med engelskkurs for de som vil ha det. Vi har akkurat begynt, så det er ikke verdens beste undervisning vi gir for vi er ikke engelsklærere. Forhåpentligvis blir det litt bedre når vi kommer i gang. Men det er hvartfall gratis, så hvis de får litt bedre engelskkunskaper blir de hvertfall ikke snytt for noe. 

Men nå er jeg nødt til å takke for meg for vi skal dra å spille litt fotball med noen andre misjonærer og medlemmer. Det blir ingen bilder i dag fordi PCn nok en gang er dust.

På gjensyn

Hilsen Eldste Totland

Enda en dåp!

Hei på dere.

Denne søndagen hadde vi nok en dåp. Og denne gangen var det to brødre. De ville at jeg og Eldste Toyn skulle døpe dem, så det gjorde vi selvfølgelig med glede.Guttene som ble døpt heter Daniel og Arizio. Daniel er den eldste av dem, med 15 år og Arizio er 12. De viste begge stor interesse i å bli døpt da vi begynte å undervise dem. Arizio ville bli døpt allerede etter den første leksjonen, og Daniel aksepterte invitasjonen kort tid etterpå. Det morsomste var at moren deres, som heller ikke var medlem, var den som instistert mest på at de skulle bli døpt. For hun visste at det var noe de trengte i livene deres og at det ville hjelpe dem og bli gode gutter når de vokser opp. Det vet jeg forresten at de kommer til å bli. Det er virkelig noen gode gutter, og jeg er veldig takknemlig for å ha hatt muligheten til å jobbe med dem. Jeg vet, og jeg tror de vet det også, at deres liv kommer til å bli velsignet til de grader i tiden som kommer. For nå har de muligheten til å vokse opp i kirken og lære alle de gode tingene som kirken underviser.

Men det eneste som var litt trist var at det var veldig få medlemmer fra menigheten som møtte opp til dåpen for å vise støtte. Så vi var litt skuffet over det, for det er veldig viktig at nye medlemmer får en god start på sitt nye liv som medlem av Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige. Men jeg skriver ikke dette for å snakke stygt om medlemmene her, men jeg vil bare minne dere der hjemme (som er medlemmer av kirken selvfølgelig) at dere må møte opp å støtte de som blir døpt. Det er kjempeviktig! For mange er detter noe av det viktigste de har gjort i hele sitt liv. Og de vil være evig takknemlig for de som støtter dem.

Vel det var min lille påminnelse for denne gangen. Bortsett far det har jeg det fortsatt kjempebra her i Portugal og trives med det arbeidet jeg gjør. I går snakket jeg forresten på telefonen med en undersøker. Det var et stort steg for meg å snakke på telefonen på portugisisk. Men det gikk bra.

Det var alt jeg hadde tid til for denne gang.

Ficem bem!

Hilsen Eldste Totland

Dia de luz

Dette har vært en veldig god uke på noen måter og litt mindre god på andre. På den positive siden hadde vi noen veldig gode dager når det kom til misjonerarbeidet i dag. På onsdag hadde vi det som blir kalt for dia de luz. Det er når vi offisielt finner tre nye undersøkere og markerer en undersøker med en dåpsdato. I tillegg hadde vi mange gode leksjoner med undersøkere. Jeg føler at jeg er i stand til bidra mer og mer i leksjonene, at jeg klarer å dele mitt vitnesbyrd bedre og mer oppriktig og at vi rett og slett underviser bedre. For det er mildt sagt veldig ofte at jeg kan føle den Hellige Ånds nærvær i leksjonene våre, og han hjelper oss veldig mye med å få sagt akkurat det vi trenger å si. For jeg vet at mye av det jeg sier i leksjonen ikke kommer fra mitt hode hele tiden. Det bare detter ut av meg uten at jeg må tenke meg om. Det er en hjelp jeg er veldig takknemlig for å ha.

Helgen derimot var ikke like bra. Vi hadde fortsatt en del leksjoner, men det var veldig mye som ikke ble noe av. Så på kveldene endte vi som regel opp med å bare vandre rundt og prøvde å snakke med folk. Men det er logisk nok ikke det letteste i verden og gjøre. Så altfor mange ganger gikk vi bare rundt uten mål og mening og bare sa god kveld til folk, fordi vi klarte ikke å få oss til å begynne å snakke med dem. Men det er noe tull som vi må legge fra oss. Vi er her for å jobbe og da må vi være i stand til å stå på og gå ut av komfortsonen av og til. Det tar sikkert litt tid, men jeg håper at jeg blir bedre til å bare gjøre ting uten å tenke for mye om ikke så altfor lenge. Det er hvertfall noe jeg skal jobbe mot.

På søndag hadde vi heller ikke vanlige kirkemøter. Det var nemlig stavskonferanse i Oeiras. Så vi var vel 6 menigheter som var samlet for å høre på lederne våre tale. I tillegg kom en av lederne for Europaområdet, Eldste Kent Richards, for å tale. Han var veldig flink. Og jeg følte meg veldig bra etter å ha hørt hans ord. Det var virkelig en åndelig opplanding. I tillegg hadde vi med oss en del undersøkere også, så jeg håper de følte seg bra også. Han hadde mange kule historier, blant annet om når han som kirurg hadde fingeren sin i en manns hjerte mens han var våken. Men jeg kan ikke gi den historien retferdighet, så jeg lar være og fortelle resten av den. Så dere får bare stole på meg når jeg sier at det var en veldig kul historie.

Men arbeidet her går veldig bra og jeg er veldig takknemlig for å være her. jeg ser fram til å ta fatt på en ny uke i Portugal.

Hilsen Eldste Totland