Cristo Rei

Hei på dere!

 

I dag hadde vi en liten utflukt en liten gjeng av oss. Vi dro til "Cristo Rei", som er en kopi av Jesus statuen som er i Rio de Janeiro. Selv om denne statuen er en kopi er den en ganske så storslagen ting å se på. Den har en fantastisk utsikt over Lisboa, så vi fikk tatt noen gode bilder der.

 

 

Høydepunktet på turen var da vi hadde en brunost pause rett foran Jesus, som dere kan se på det ene bildet. Brunosten som jeg har fått tilsendt hjemmefra har virkelig falt i god jord her. Alle vennene jeg har delt med så langt har elsket det, og vi har funnet ut at det er veldig godt sammen med mariekjeks. Så turen vår kunne ikke bli noe bedre med Jesus, brunost og utsikt over Lisboa.

 

Andre ting som har skjedd denne uken er at vi har gått veldig mye, så mandag var en etterlengtet fridag. På lørdag for eksempel vandret vi i flere timer uten stopp. Vi var og jobbet i et annet område som heter Fernão Ferro og for å komme dit tok vi to busser og et tog. Men da vi hadde tenkt oss tilbake valgte vi å gå av en eller annen grunn, og det var etter at vi hadde vandret i timevis i Fernão Ferro. Men gikk gjorde vi og vi kom oss fram til slutt. Jeg har lært i det siste at vi misjonærer har en slags evighetsmaskin i føttene våre. Jeg skulle gjerne hatt en skrittteller for å vite hvor mye jeg faktisk har gått. Selvfølgelig er vi slitne, men det føles som vi blir løftet opp og finner ekstra krefter hver gang vi er i ferd med å gi opp.

 

Jeg tror ikke jeg har så mye mer og si for nå annet enn at jeg har det veldig bra med livet mitt for tiden og at jeg er veldig glad.

 

Hilsen Eldste Totland.

 

P.S. Neste uke er transfers så kanskje jeg må flytte på meg igjen. Jeg regner med å være her litt til, men man vet aldri.

Tacofest

Hei på dere!

I dag (mandag) hadde vi en ganske så bra P-day. Siden det var Eldste Gaertners bursdag på søndag hadde vi en liten fest sammen med de andre misjonærene i Seixal. Vi dro til leiligheten deres og lagde Taco til lunsj. Eldste Fry, en av de andre misjonærene her, lagde tortillas fra bunnen av. De var veldig gode faktisk. Som dere kan se på bildet under var denne lunsjen virkelig en laginnsats.

Vi hadde en skikkelig bursdagsfest altså, med ballonger, bursdagssang og kake. Det var en god dag.

På søndag hadde vi også noen gode opplevelser. En familie, som er mindre aktiv i kirka, som vi har besøkt et par ganger kom til kirka denne søndagen. Det var en stor glede å se dem der og det virker som de koste seg også. Den samme søndagen ble Eldste Gaertner og jeg invitert til å hjelpe til i Primæret (søndagsklassene for barn). Det var veldig gøy og aller første gang for min del. Vi satt der sammen med småungene på små stoler og vi fortalte litt om hvordan det er å være misjonær og de fikk stille spørsmål. Det var en veldig morsom søndagsklasse synes jeg ihvertfall.

Men jeg har dessverre veldig lite tid til å skrive i dag fordi bursdagsfesten tok litt for lang tid. Så jeg runder av her. Håper dere har det bra der hjemme.

Hilsen Eldste Totland

Et mirakel har skjedd

dagens budskap:

 

Hehe, dette innlegget kommer til å virke veldig annerledes i forhold til det jeg skrev forrige uke. Forrige uke skrev jeg om tunge dager, men nå er budskapet et helt annet. Av en eller annen grunn er jeg mye, mye, mye, mye gladere enn jeg har vært på lang, lang tid. Jeg er fylt med en glede for dette arbeidet jeg gjør og fordi jeg jobber hardere har vi selvfølgelig blitt velsignet med bedre resultater. Det ser ut som mange flere personer på gaten er villige til å snakke med oss, så den uken har vi hatt mange nye undersøkere. Jeg har lært veldig mye om meg selv den siste tiden. Jeg har lært hva som må til for å ha tro, å kunne gjøre mirakler og motta den Hellige Ånds hjelp. Jeg har lært at den eneste måten man kan være lykkelig på en misjon er å jobbe og være lydige til budene og reglene, det er slik vi blir velsignet. Hvis jeg gjør så mye som jeg er i stand til vil Gud løfte meg og hjelpe meg å gjøre resten. Det er noe jeg virkelig har følt denne uken. Troen og vitnesbyrdet mitt har blitt styrket enormt. Jeg vet at Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige er Guds sanne kirke på jorden og budskapet jeg bringer til folket her i Portugal er et budskap av glede, fred og kjærlighet som alle trenger å høre. Fra nå av skal jeg aldri stoppe og se meg tilbake eller gi opp, dette arbeidet er for viktig. Jeg elsker å jobbe i Guds navn og jeg kan føle Hans kjærlighet til meg sterkere for hver dag som går. Jeg føler at det er en helt ny person som sitter å skriver her og det høres det sikkert ut som for dere der hjemme også.

 

Denne uken har også vært Generalkonferanse, som mange av dere forhåpentligvis har fått med dere. Hvis ikke dra tilwww.lds.org og se hva det er jeg snakker om. Konferansen var fantastisk i år, akkurat det jeg trengte å høre og føle. Det var flott å høre Guds profet og apostler snakke til oss og gi oss hjelpende ord. Jeg klarer ikke å nevne en tale som rørte spesielt, for alle var gode og jeg følte den Hellige Ånds nærvær kjempe sterkt hele helgen. Det var ganske kult at veldig mange av talene snakket om ting jeg har studert mye i det siste, så mitt vitnesbyrd om dette evangeliet har blitt 100 ganger sterkere. Til generalkonferansen var vi misjonærene i stand til å se de fleste sesjonene i kirka på pcen der. Så til de sesjonene vi ikke hadde undersøkere, satt vi ved pcen og koste oss med snacks og Guds ord. Det var to gode dager.

 

 

Men denne uken har vi hatt eventyr av andre slag også. Fordi på lørdags ettermiddag var det på tide å dra til kirka. Men Quinta de Conde befinner seg en busstur og en togtur unna kirka vi går til. Så da det var på tide å dra dit befant vi oss langt oppe i ingenmansland, langt unna nærmeste bussstopp. Så vi bestemte oss for å gå til togstasjonen. Det var en laaaang tur som dere kan se på bildet her:

 

 

Men det var en god temperatur, hverken for varmt eller for kaldt og ikke noe regn. Så turen var behagelig. Men det tok en god stund og vi prøvde oss på snarveier som ikke gikk noe sted og da vi endelig så togstasjonen viste det seg at den befant seg på den andre siden av motorveien og toglinjene. Vi måtte dermed gå tilbake og gjennom en tunnel under motorveien. Det var litt av et eventyr, men vi kom oss fram til slutt.

 

 

Det var vel alt for denne gang. Jeg har det veldig bra hvis noen av dere lurer, håper det samme gjelder for dere.

 

På gjensyn.

 

Hilsen Eldste Totland