Forandringer i planene

Heisan!

Jeg regner med at noen av dere regnet med å se meg hjemme nå, men det har nok skjedd noen forandringer i planene. I stedenfor å komme hjem på tirsdag kommer jeg hjem på fredag. Grunnen er at selveste Elder Quentin L. Cook fra de Tolv Apostlers Quorum kommer til Portugal på fredag for å snakke til misjonærene her. Jeg hadde IKKE lyst til å gå glipp av den muligheten, så jeg spurte President Fluckiger om tillatelse til å bli her til fredag. Jeg fikk lov, så nå sitter jeg på misjonskontoret og gjør mitt beste for å hjelpe til. Jeg har allerede gjort en god del ærender for dem siden jeg kan kjøre her. Det var veldig gøy forresten.

Ikke bekymre dere, jeg kommer hjem før eller siden. Men for øyeblikket vil ikke Portugal gi slipp på meg. Jeg lander forresten I Stavanger i følge planen, kl. 11.10 om morgenen på lørdag.

Vi snakkes

Hilsen (fortsatt) Eldste Totland

Siste epost

For dere som har en bibel tilgjengelig vil jeg bare be dere om å slå opp i boken 3. Johannes vers 13 og 14. Det er så og si alt jeg har og si denne uken.

Jeg kan bare legge ved at vi var så utrolig velsignet å ha dåpen til Joana denne søndagen. Det var en veldig god opplevelse å få døpe en dame som var så utrolig forberedt av Gud. Hun hadde aldri tvil om at hun ville bli døpt!

Ja, så nå går jeg inn i uken av "siste". Siste gang jeg skriver epost, siste distriktsmøte, siste nadverdsmøte i portugisisk. Så jeg kommer nok til å føle meg veldig rar denne uken. Men jaja, sånn er det. Jeg skal hvertfall gjøre mitt beste for å kunne jobbe til siste sekund. Jeg skal ikke la denne sjansen gå fra meg.

Ha en flott uke folkens, og som de sier her i Portugal 

Até já!

Hilsen Eldste Totland

Strandfotball

Ja, nå nærmer vi oss slutten, men la oss ikke tenke så mye på det. Jeg har fortsatt mye tid igjen, ikke sant? Denne uken var forresten en veldig god uke. Vi hadde ikke veldig mange leksjoner, men vi hadde mange gode opplevelser. 

På fredag fikk vi snakket med moren til Vitor (en av undersøkerne våre) for første gang, og hun var veldig glad for å snakke med oss. Hun viste også veldig stor interesse i å bli døpt, så vi inviterte henne til å bli døpt den 2. november. Så la oss krysse fingrene for at det faktisk skjer! 

På søndag ble jeg bedt om å holde tale så og si rett før nadverdsmøtet begynte, men jeg kan si at jeg er såpass erfaren i dette kjøret at jeg var ikke veldig bekymret. Så da det var min tur, gikk jeg opp til talerstolen og lot det stå til. Jeg snakket om Mormons Bok og hvorfor den er så utrolig viktig i mitt liv, jeg delte noen skriftsteder som er av stor personlig betydning for meg og jeg inviterte alle til å lese den. Jeg var veldig fornøyd med talen og det virket som de andre likte den også fordi damen som snakket etter meg sa at det var vanskelig å f¨lge en slik tale, haha. Jeg ble veldig glad for å høre alle de gode ordene medlemmene her hadde til meg, de sa at jeg var en god misjonær, noe som virkelig betydde mye.

I dag hadde vi en av de beste P-dayene jeg har hatt på lang tid. Vi tok en båt til en halvøy litt utenfor Setubal. Det var en veldig fin plass med en flott strand. Vi dro dit for å spille fotball og det var veldig gøy og spille på stranden. Det var kjempeslitsomt, men helt klart verdt det! Vi ble fortalt at i dette området befinner seg det ville delfiner, så vi dro dit med håp om å se noen, men desverre var vi ikke så heldige. Men vi fikk tatt en del gode bilder likevel.

Men jeg var veldig takknemlig for å ha denne gode opplevelsen på slutten av misjonen min. Håper dere der hjemme for en flott uke!

Hilsen Eldste Totland   

Mange utfordringer

Heisan sveisan!

Denne uken har det skjedd en del gode ting. På lørdag var alle misjonærene i Barreiro invitert til lunsj hos et medlem som er berømt for å lage masse god mat. Disse lunsjene er så kjent her i Barreiro at de har fått tilnavnet "The Bia Challenge" Det blir kalt "the Challenge" fordi hittil har ingen klart å spise opp all maten. Som regel er det suppe som forrett, deretter to store fat med varierende hovedretter med dessert etterpå. Vi kom inn til lunsjen med håp om at vi skulle klare det denne gangen fordi undertegnede og Eldste Rodriguez er kvalifiserte storspisere. Vi gjorde en god innsats, men måtte etterhvert gi opp. Det var så vidt vi klarte å kravle oss ut derfra etterpå fordi det var så mye mat.

Denne helga hjalp vi også en familie flytte hus. Det var en småbarnsfamilie, så de hadde veldig mange ting å flytte på. Vi gjorde så godt vi kunne for å hjelpe dem for de måtte gi fra seg nøkkelen til gamlehuset på mandagen og på søndagsettermiddag hadde de fortsatt en god del ting å gjøre. Men jeg tror alt er på plass nå. Vi hadde dessverre et lite uhell mens vi hjalp dem, fordi Eldste Rodriguez og jeg hadde den brilliante ideen at vi skulle klare å bære en del bordflater av glass. Et av flatene var veldig stort og tungt! Vi klarte å få det hele veien ned til kjelleren, men da vi skulle sette det ned, glapp vi og det fikk en ganske stor sprekk. Jeg kan si at vi fikk ganske dårlig samvittighet etterpå, fordi det glasset må ha vært veldig dyrt! Heldigvis ble de ikke sinte, straffen var var nok med at Eldste Rodriguez kuttet fingeren sin på glasset og det var et ganske dypt kutt.

Den siste utfordringen denne uken var at jeg ble bedt om å gjøre 100+ pushups i løpet av en familiens hjemmeaften i kirka. Leken gikk ut på at jeg skulle gjøre 10 pushups for hver person sånn at de kunne få en cookie. Det var opp til dem om de ville ta imot gaven eller ikke, men jeg måtte gjøre push-ups likevel. Meningen med dette var å symbolere Jesus Kristus lidelse for oss, sånn at vi kan ha evig liv. Det var et veldig kult budskap!

I dag dro vi til akvariet i Lisboa. Jeg har allerede vært der for et år siden så det er ikke så mye mer jeg kan si. Men søte otere kan man aldri få nok av :)

Ha en flott uke!

Hilsen Eldste Totland

Reiseplanene er kommet!

Hei på dere der hjemme! 

Denne uken har jeg virkelig fått kjent på kroppen at hjemturen nærmer seg. På onsdag hadde vi et sonemøte og i tradisjons tro måtte de som drar hjem dette transferet bære sitt siste vitnesbyrd. Jeg var den eneste fra min generasjon i denne sonen, så det var bare jeg som måtte bære vitnesbyrdet mitt. Det var vanskeligere enn jeg hadde trodd. Jeg klarte ikke å begynne og snakke før tårene, det var et veldig følelsesrikt øyeblikk for meg og jeg har innsett at jeg ikke har lyst til å forlate misjonen fordi jeg har fortsatt så mange ting å oprette her. Misforstå meg rett, jeg gleder meg veldig til å komme hjem, men jeg gleder meg ikke til å forlate Portugal.

Denne uken fikk jeg også vite reiseplanen min hjem. Det var som et lite knivstikk i hjertet. Men jeg skal altså fly til Stavanger den 11. november og i følge planen skal jeg lande 18.45. Jeg hadde blitt veldig glad hvis jeg ser noen kjente fjes der. Jeg vet enda ikke når jeg skal fly videre til Bodø, men jeg regner med at det kommer til å bli på den førstkommende søndagskvelden. 

Jeg har ikke så mye mer å si denne uken bortsett fra at høsten har kommet for fullt hit til Portugal nå fordi det har regnet ganske kraftig i det siste og det gjør ikke arbeidet veldig lett... Men heldigvis har jeg en fantastisk kollega med masse energi og arbeidsvilje. så det har gjort disse siste ukene mye bedre.

Hilsen Eldste Totland

Generalkonferanse

Hei!

 

Denne uken har vært veldig god! Hovedsaklig fordi vi hadde muligheten til å se Kirkens generalkonferanse hvor Profeten, Apostlene og andre ledere snakker til oss. Det er alltid like givende og lærerikt og selv om jeg ikke fikk med meg alt denne gangen, fikk jeg veldig mye ut av det. I forkant av konferansen har jeg tenkt på hva jeg skal gjøre med livet mitt når jeg kommer hjem, og jeg føler at jeg fikk mange gode svar. Først og fremst følte jeg at mye av fokuset i talene handlet om å velge Guds side og stå opp for det vi tror på, velge det rette, motstå fristelser og være lydig i alle ting. Slike påminnelser var veldig nyttige for meg fordi en utfordring jeg kommer til å møte om en måneds tid er å møte hverdagslivet igjen. Det gleder jeg meg ikke veldig til. Spørsmålet er om jeg klarer å ta vare på det jeg har lært her på misjonen eller kommer jeg til å falle tilbake til den personen jeg var. Vi får se hva som skjer, men jeg håper et utfallet blir alternativ nummer 1.

 

Jeg er også veldig takknemlig for min nye kollega, Eldste Rodriguez. Han er veldig kul, og er akkurat den kollegaen jeg trenger. Han er veldig posoitiv og har mass energi. Men det kuleste er at han også er et nytt medlem i kirka. Det morsomste er at han har mindre tid som medlem av kirka enn jeg har på misjonen. Vi har veldig mye tilfelles og det er veldig gøy. Det virker ikke i det hele tatt som om han er ny i kirka for han er ganske smart og vet mange ting!

 

I dag hadde vi en ganske god P-day forresten. Vi møtte en god del andre misjonærer i Setubal og vi spilte basket sammen. Det var en god treningsøkt. Jeg er langt fra så god som de amerikanske guttene, men jeg klarte å henge med. Det viktigste er jo at man har det gøy ikke sant?Etterpå hadde vi lunsj sammen, så det var koselig.

 

Her har dere en gjeng slitne, men glade gutter på vei til lunsj.

 

På togturen tilbake tok jeg et skjult kamerabilde av en ganske så kul t-skjorte. Hva synes dere, er ikke det en rimelig snasen klesdrakt?

 

 

Det var alt for denne gang. Ha en god uke!

 

Hilsen Eldste Totland

Inngangen til mitt siste transfer

Hei på dere!

Nå er altså mitt nest siste transfer over og jeg går inn i mitt aller siste transfer her i Portugal, med andre ord om 1 1/2 måned kommer jeg hjem. Haha, jeg ikke hva jeg skal si om det.

Uansett, denne uka var en ganske spesiell uke. Spesielt søndag var fylt med opp og nedturer. På søndags ettermiddag hadde søstermisjonærene planlagt en dåp av en veldig kul fyr som heter Paulo. De fant han for noen uker siden og han var allerede fullstendig klar til å bli døpt. Så det var en veldig positiv opplevelse. Men noe som forandret litt på stemningen den dagen var at da vi kom til kirka på morgenkvisten fikk vi vite at det skulle være en begravelse i kirka klokka 3. Det var en ganske stor overraskelse og høre at bestemoren til noen av medlemmene her døde. Heldigvis var begravelsesseremonien fredelig og rolig. Vi, misjonærene, bidro med et sangnummer. Det var godt å kunne bidra slik. Familiemedlemmene var takknemlige i hvertfall. Rett etter seremonien dro vi til dåpen for å oppleve en helt annen atmosfære, så det var en annerledes søndag.

Etter dåpen fikk vi vite mer om transfers. Min kollega, Eldste Ormond, og en av guttene som bor i huset vårt, Elder Hicks, skal begge dra til Porto. De skal faktisk jobbe sammen, så det var en koselig overraskelse. Men det var trist for meg å si hade til to veldig gode venner som jeg mest sannsynlig ikke skal se igjen på lang lang tid. Men det er slik misjonslivet er. Så på søndagskvelden gikk Eldste Ormond og jeg rundt og sa hade til en del gode venner. Det var en ganske bittersøt følelse. I dag skal jeg motta min nye kollega. Alt jeg vet så langt er at han heter Eldste Rodriguez, at han er fra USA og at han er ganske ny på misjonen. Dette er bare hans andre transfer, så jeg skal avlutte treningen hans før jeg drar hjem. Det skal bli gøy fordi det kommer forhåpentligvis til å gi meg den ekstra motivasjonen jeg trenger for å avslutte sterkt. Jeg gleder meg til å se hvordan disse neste ukene kommer til å gå.

Jeg kommer til å savne disse guttene. Livet til en misjonær...

Ha en flott uke alle sammen.

Hilsen Eldste Totland