Denne uken har jeg virkelig fått kjent på kroppen at hjemturen nærmer seg. På onsdag hadde vi et sonemøte og i tradisjons tro måtte de som drar hjem dette transferet bære sitt siste vitnesbyrd. Jeg var den eneste fra min generasjon i denne sonen, så det var bare jeg som måtte bære vitnesbyrdet mitt. Det var vanskeligere enn jeg hadde trodd. Jeg klarte ikke å begynne og snakke før tårene, det var et veldig følelsesrikt øyeblikk for meg og jeg har innsett at jeg ikke har lyst til å forlate misjonen fordi jeg har fortsatt så mange ting å oprette her. Misforstå meg rett, jeg gleder meg veldig til å komme hjem, men jeg gleder meg ikke til å forlate Portugal.
Denne uken fikk jeg også vite reiseplanen min hjem. Det var som et lite knivstikk i hjertet. Men jeg skal altså fly til Stavanger den 11. november og i følge planen skal jeg lande 18.45. Jeg hadde blitt veldig glad hvis jeg ser noen kjente fjes der. Jeg vet enda ikke når jeg skal fly videre til Bodø, men jeg regner med at det kommer til å bli på den førstkommende søndagskvelden.
Jeg har ikke så mye mer å si denne uken bortsett fra at høsten har kommet for fullt hit til Portugal nå fordi det har regnet ganske kraftig i det siste og det gjør ikke arbeidet veldig lett... Men heldigvis har jeg en fantastisk kollega med masse energi og arbeidsvilje. så det har gjort disse siste ukene mye bedre.
Hilsen Eldste Totland
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar