Hurra! Min Første dåp!

Hei igjen! 

 

Nok en uke er gått! Men denne uken har vært en skikkelig godbit av en uke! Som dere kanskje kan se i tittelen hadde jeg min første dåp på misjonen på søndag. Det var en kjempegod opplevelse å se noen jeg har vært med å undervist en god stund ta det skrittet. Mannen som ble døpt heter Francisco og er veldig kul. (han er den minste av de to karene. Den andre er Nelo, han er om mulig enda kulere) Francisico har vært i kirken mange ganger og nå var han endelig klar for å bli døpt. Minnene går tilbake til min egen dåp og jeg vet at han sitter igjen med en god følelse etter denne dagen. Nå gjenstår det bare å følge opp med ham, sånn at han kan fortsett å lære og utvikle seg.

Ellers har det vært en veldig bra uke, vi begynner å snakke med mer folk på gaten og vi er rimelig sikre på at vi kommer til å ha masse framgang i tiden som kommer. Jeg begynner å føle meg mer komfortabel i arbeidet, og det er rett og slett kjempe gøy til tider. Selvfølgelig er det mange som ikke vil ha noe med oss å gjøre, men når vi har dager som vi hadde på søndag da er alt slitet verdt det! 

Jeg hadde en del problemer med PCen i dag, så jeg har ikke tid til å skrive så mye i dag. 

Men jeg har det bra og jeg håper at alle dere der hjemme har det bra også.

Hilsen Eldste Totland

Bom dia alle sammen!

Jeg vil bare si at denne uken har vært mye bedre. Vi har hatt framgang i arbeidet vårt og jeg er i mye bedre form enn jeg var sist gang jeg gav lyd fra meg. Angående arbeidet vårt har vi jobbet veldig med å bli bedre lærere for det er på det punktet vi har manglet litt den siste tiden. Denne uken hadde vi hele 23 leksjoner, noe som er et langt steg opp fra der vi var. Vi snakker med mange folk og det er alltid bra. Nå skal vi bare fortsette å bli bedre, så er alt tipp topp. Vi har forresten en dåp neste søndag. Det vil bli min første her i Portugal, så det er noe jeg gleder meg veldig til. 

Denne uken har det skjedd en del morsomme ting. Jeg tror det aller morsomste skjedde da vi spiste lunsj hos en familie. Under måltidet sølte en av dem en flaske med vann på meg, så jakken min ble ganske våt. For å fikse uhellet tok en av dem jakken min og hengte den over ett varmeapparat for å tørke den. Etter en liten stund begynte det å lukte svidd. For fordi dressjakken min er rundt 50% polyester hadde varmeapparatet begynt å smelte deler av jakken min, så nå har jeg et merke av svidd plastikk på jakkelommen min. Vi lo som bare det da vi så det. Jeg brydde meg ikke så mye for den jakken hadde jeg fått gratis uansett, så vi hadde det bare gøy med det.

På lørdag var det forresten et bryllup i kirka her. Fordi vi misjonærene er så snille gutter hjalp vi til med å sette i stand en del. Vi ble også bedt om å lage amerikanske cookies til festen, fordi de er meget populære her. Det gjorde vi altså, og det ble en stor suksess. Alle cookiesene ble revet av fatene og vi hadde til og med firedoblet oppskriften. Selv fatet med de brente cookiesene forsvant fort. Bryllupet i seg selv var koselig. Vi var der for seremonien og litt av festen, men vi kunne ikke bli der for lenge fordi vi hadde arbeid å gjøre, men alt i alt var det en koselig dag.

Jeg tror ikke jeg har så mye mer å dele. Bortsett fra at det er litt rart å tenke på at jeg har vært her i Portugal i over en måned allerede. Tiden går fort. Jeg håper bare ikke at når hjemreisedagen kommer at jeg vil tenke tilbake på disse to årene og tenke at jeg kastet dem bort. Siden tiden går fort må jeg passe på å bruke det beste av hver dag her. For dette er definitivt en fantastisk opplevelse.

Até logo amigos

Hilsen Eldste Totland

1 måned i Portugal

Hei alle sammen!

Jeg har ikke så altfor mye å si om denne uken, for det har ikke vært helt super bra. Jeg har vært en del syk og gått rundt med hode, nakke og mageplager i 3-4 dager. Så det har ikke vært så altfor gøy. Det er sikkert litt relatert til stress, for det er ganske mye som foregår og jeg føler ikke alltid at jeg strekker helt til. I tillegg har ikke arbeidet vårt gått så bra som vi skulle håpet på. Mange av avtalene våre går bort fordi folk ikke er hjemme på den avtalte tiden eller av andre grunner ikke kan akkurat da. Det er litt irriterende, for det eneste jeg vil er å undervise folk. Siden vi ikke har fått gjort så mye føler jeg derfor at framgangen min har stått litt på stedet hvil. Jeg har kanskje av og til litt høye forventninger til meg selv, for jeg vet at jeg ikke kan være perfekt med en gang. Men uansett hvor vanskelig, slitsomt eller nedbrytende livet som en misjonær kan være til tider. Så vet jeg hvorfor jeg er her. Jeg tjener Gud og deler den gleden et liv basert på hans læresetniger vil gi. Når jeg har muligheten til å stoppe opp å tenke på at dette er formålet mitt, at jeg er her for å hjelpe andre, så klarer jeg å glemme meg selv. Ingenting i verden kan ta vekk det vitnesbyrdet jeg har om denne kirken, dette arbeidet og den kjærligheten Gud og Jesus Kristus har til meg, folket i Portugal, dere som leser dette og ja hele verden. Dette vet jeg fordi jeg har følt den kjærligheten virke i mitt lit. Det er belønningen nok for meg. Jeg gjør dette arbeidet med glede, selv om det til tider er det vanskeligste jeg noen gang har gjort.

Men denne uken har ikke vært bare elendighet. For jeg fikk mulighet til å snakke med mamma og pappa på skype på morsdagen. Og det var kjempe koselig. Det var godt og se dem igjen. Spesielt siden sist gang jeg så dem var i oktober. Det er rart å tenke på at jeg har vært borte så lenge. Jeg satt veldig pris på å høre at de har det bra, men man savner jo hjemme litt når man snakker med familien. Men det var en god oppladning for meg å få litt gode impulser etter en ikke alt for god uke. Neste uke skal bli bedre, det skal jeg sørge for!

Hilsen Eldste Totland

P.S. Jeg setter veldig pris på å høre fra dere der hjemme av og til. Men hvis dere sender epost og vil ha svar, så hadde det vært greit hvis dere inkluderer postaddressen deres sånn at jeg kan svare med brev. Tusen takk. Jeg er glad i dere alle og tusen takk til dere som støtter meg i det jeg gjør. Det betyr veldig mye for meg.

Nå går det fremover

Hei igjen alle sammen.

Ting begynner å gå bedre her i Portugal. Dagene er selvfølgelig veldig varierende. Noen dager føler man seg helt nede og ingenting går bra, mens andre dager føles det som man er på toppen av verden. Det er ingen følelse som er bedre når man har hatt muligheten til å undervise noen om evangeliet vårt og fått delt den gleden vi føler hver dag. Spesielt når de vi snakker med er åpne og aksepterende til de vi deler. Vi har en del gode undersøkere som er veldig kule og jeg gleder meg til å se fremgangen deres.

Kirkens medlemmer her er veldig hyggelige og vi spiser middag hos noen av dem forholdsvis ofte. Det er veldig hyggelig. Ikke minst fordi maten er god. I helgene får vi som regel tre retters middag og lunsj. I går spiste vi så mye at hadde problemer med å puste etterpå, men heldigvis er ikke det hver dag. De fleste ukedagene spiser vi bare de vi har tid til å slenge sammen selv, og det er ikke alltid store greiene. Som regel kylling med pasta eller ris. Men det funker det også. Kontrasten er hvertfall veldig stor i forhold til middagene hos medlemmene. Jeg har blitt veldig godt tatt i mot her. For de fleste portugisere liker Norge veldig godt, hovedsaklig på grunn av en ting. For nesten hver gang jeg sier at jeg er fra Norge svarer de med: "ahhhh, Terra de bacalhau" (Torskens land) De elsker bacalhau her, spesielt de som har norsk kvalitet.

I dag har jeg endelig hatt muligheten til å laste opp bilder sammen med eposten. Men jeg har ikke tatt så mange enda fordi det egentlig ikke er så mye å ta bilder av også har vi ikke så mye tid heller. Men dere kan se på disse to bildene fra leiligheten vår at det ikke er verdens største sak det er snakk om.

Så jeg ikke helt hvordan ryggen min kommer til å ha det etter jeg er ferdig her. For jeg skal mest sannsynlig være her i Cacém i minst tre måneder. Så da blir det mye dukking for å komme gjennom dører. Men bortsett fra det er leiligheten helt grei. Det er litt kaldt om morgenen for det er ikke noe isolasjon her, men vi overlever. Senga er hvertfall god og varm.

Jeg må si jeg savner den norske vinteren litt for det er litt rart og gå rundt og svette i solsteiken i februar. Det er ikke supervarmt, men når man går rundt i dress med en tung ryggsekk hele dagen blir det litt varmt for en stakkars nordlending.

Dette er de eneste bildene jeg har fra området foreløppig, så dere får en liten anelse av hvor jeg er.

 

 Disse to bilden ble tatt fra togstasjonen på en dag med fint vær. Det er nok den beste utsikten jeg kan få uten å dra så langt fra huset. På det ene bildet kan du til og med se litt av havet.

Men det var vel alt jeg hadde for denne gang. Hvis dere har noen spørsmål er det bare skrive til meg.

Hilsen Eldste Totland