onsdag 20. februar 2013

Bom dia alle sammen!

Jeg vil bare si at denne uken har vært mye bedre. Vi har hatt framgang i arbeidet vårt og jeg er i mye bedre form enn jeg var sist gang jeg gav lyd fra meg. Angående arbeidet vårt har vi jobbet veldig med å bli bedre lærere for det er på det punktet vi har manglet litt den siste tiden. Denne uken hadde vi hele 23 leksjoner, noe som er et langt steg opp fra der vi var. Vi snakker med mange folk og det er alltid bra. Nå skal vi bare fortsette å bli bedre, så er alt tipp topp. Vi har forresten en dåp neste søndag. Det vil bli min første her i Portugal, så det er noe jeg gleder meg veldig til. 

Denne uken har det skjedd en del morsomme ting. Jeg tror det aller morsomste skjedde da vi spiste lunsj hos en familie. Under måltidet sølte en av dem en flaske med vann på meg, så jakken min ble ganske våt. For å fikse uhellet tok en av dem jakken min og hengte den over ett varmeapparat for å tørke den. Etter en liten stund begynte det å lukte svidd. For fordi dressjakken min er rundt 50% polyester hadde varmeapparatet begynt å smelte deler av jakken min, så nå har jeg et merke av svidd plastikk på jakkelommen min. Vi lo som bare det da vi så det. Jeg brydde meg ikke så mye for den jakken hadde jeg fått gratis uansett, så vi hadde det bare gøy med det.

På lørdag var det forresten et bryllup i kirka her. Fordi vi misjonærene er så snille gutter hjalp vi til med å sette i stand en del. Vi ble også bedt om å lage amerikanske cookies til festen, fordi de er meget populære her. Det gjorde vi altså, og det ble en stor suksess. Alle cookiesene ble revet av fatene og vi hadde til og med firedoblet oppskriften. Selv fatet med de brente cookiesene forsvant fort. Bryllupet i seg selv var koselig. Vi var der for seremonien og litt av festen, men vi kunne ikke bli der for lenge fordi vi hadde arbeid å gjøre, men alt i alt var det en koselig dag.

Jeg tror ikke jeg har så mye mer å dele. Bortsett fra at det er litt rart å tenke på at jeg har vært her i Portugal i over en måned allerede. Tiden går fort. Jeg håper bare ikke at når hjemreisedagen kommer at jeg vil tenke tilbake på disse to årene og tenke at jeg kastet dem bort. Siden tiden går fort må jeg passe på å bruke det beste av hver dag her. For dette er definitivt en fantastisk opplevelse.

Até logo amigos

Hilsen Eldste Totland

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar