Ikke den beste uken i verden

Heisan alle sammen!

 

Hvordan har dere det? Jeg har det bra, men denne uken har ikke vært all verden. Høsten har begynt å komme og det betyr regn, masse regn. Sommeren er offisielt over, men det var jammen på tide. Vi er jo i slutten av September. Så siden sommeren nå er over betyr det kanskje at jeg slipper å se slik ut på en god stund:

 

 

Dette bildet viser virkelig hvordan sommeren har vært for meg i år, mange vannpauser

 

Men jeg har følt meg ganske nedfor også av en eller annen grunn. Jeg vet ikke hvorfor, jeg har bare gått rundt og vært deppa. Så derfor har ikke arbeidet vårt godt så veldig bra denne uken. Vi hadde veldig få leksjoner, men vi holder på å snakke med en del kule personer. Quinta do Conde har en god del ungdommer som er veldig kule. Vi spiller fotball med dem av og til. På onsdag hadde vi en veldig kul leksjon med noen av dem. Vi møtte dem på en lokal fotballbane (asfaltbane vel og merke) for å undervise dem om frelsesplanen, Guds plan for hver og en av oss. Så det vi gjorde for å gjøre leksjonen mer interaktiv var at vi tok kritt og tegnet hver detalj på bakken. Vi tegnet alt fra før dette livet på jorden til evigheten. Det var veldig gøy fordi vi kunne gå gjennom alle stegene og snakke om dem samtidig som de kunne se dem. Jeg tror virkelig at ungdommene likte det og forsto det godt, for de var i stand til å gi en kort oppsumering etterpå. Jeg tror virkelig har vært yndlingsleksjonen min på misjonen så langt.

 

 

Bortsett fra at vi holdt på å regne bort de siste dagene har det ikke vært så mye å snakke om. Jeg håper at neste uke blir bedre.

 

Hilsen Eldste Totland

Jippi

Heisan sveisan der hjemme!

Nå har jeg herved fullført min første uke her i Quinta do Conde. Det er veldig, veldig, veldig annerledes enn Mem Martins. Dette området er veldig flatt og deter så og si bare nabolag med hus her, i motsetning til høye blokker. I tillegg er alle gaten her, rette og superlange. Vi har gått mange kilomter på disse gatene allerede. Portugiserne har et uttykk når de gir veibeskrivelser som er "sempre em frente" (alltid framover) Det uttrykket har virkelig fått en ny mening her i Quinta do Conde, for det er virkelig ikke noe annet enn rett frem. Dere kan se for dere selv.

Men jeg trives her allerede. Min nye kompanjong er Eldste Gaertner og han er veldig hyggelig og veldig snill, han har allerede sagt mange ganger at han er veldig takknemlig for å jobbe sammen med meg. Det er godt å bli satt pris på.

Men jeg må si at det som kommer til å gjøre denne tiden i Quinta do Conde mest interessant er at Eldste Smith og jeg fortsatt bor i samme hus. Det er virkelig et bevis på at Gud har humor. For vi er de besteste av bestevenner og nå skal vi fortsette og bo sammen i minimum 6 uker til, muligens mer. Men vi har det hvertfall veldig gøy. Jeg er overasket over at de andre kollegaene våre ikke er lei av oss enda.

Lørdag var en veldig fantastisk dag for meg. For lørdag var dagen for Sevaras dåp, noe jeg har jobbet for i flere måneder nå. Endelig kom dagen og jeg haddet fått tillatelse til å dra tilbake til Mem Martins for å utføre dåpen. Eldste Smith dro sammen med meg, sånn at Eldste Gaertner kunne bli igjen å gjøre viktig misjonærarbeid. Derfor hadde Eldste Smith og jeg et lite eventyr, det var veldig gøy. Vi kom trygt fram til Mem Martins, spiste litt iskrem på yndlingsplassen min for siste gang før vi dro til kirka for å møte resten av misjonærene. De ble veldig glade for å se oss, og følelsene var gjensidige. Vi har virkelig fått oss gode venner i de misjonærene. Selve dåpen gikk veldig fint og jeg følte meg fantastisk gjennom hele den dagen. Svigermoren til Sevara, Yolanda, holdt en god tale og hele familien hennes var tilstede. God stemning rett og slett.

En siste ting før jeg avslutter denne eposten. På veien tilbake kan jeg si at Eldste Smith og jeg kom bitte litt forsent hjem. For det første var det en forholdsvis lang tur med en del togbytter. Men da vi kom til stoppet vårt rundt klokka 21, fulgte vi ikke helt med. Så toget kjørte videre akkurat da vi oppdaget at vi var kommet til vårt stopp. Derfor måtte vi gå av på neste stopp og vente på neste tog tilbake. Det var over en time ventetid. Som misjonærer har vi en regel at vi må være hjemme senest klokka 22, men neste tog kom 22.18. wops. Heldigvis hadde Eldste Smith og jeg mye og snakke om.

Hilsen Eldste Totland

Nytt område (Quinta do Conde)

Hei på dere alle mine venner der hjemme!

Det har sikkert godt opp for dere at jeg har flyttet på meg. Jeg dro ikke så altfor langt. Nå er jeg i et område som heter Quinta do Conde. Min nye kollega heter Eldste Gaertner og er fra Florida, USA. Han virker kul, men det er fortsatt tidlig å si for man vet jo aldri. Quinta do Conde er på den andre siden av elva i Lisboa. Det er litt morsomt å være på denne siden av elva for en gangs skyld, for jeg har alltid hørt folk snakke om " o outro lado do rio", men jeg hadde aldri sett for meg hvordan det skulle være her. Det er faktisk veldig annerledes. Jeg kom fra at område hvor alt var veldig nært og tett. Det er byer her, men på togturen over hit virket det som om vi var langt ute på landet. For alt vi så var skog og det var veldig flatt. Ærlig talt kan jeg vel egentlig ikke si så mye om dette området for jeg har bare vært her i et noen timer, men det virker kult så langt hvertfall.

Men jeg må fortelle om det aller morsomste som har skjedd her. For da vi fikk vite om transfers måtte jeg le høyt. Fordi Eldste Smith som har vært min beste venn i Mem Martins (vi bodde i samme hus, men vi var ikke kompanjonger), han ble også transfered. Gjett hvor han dro? Så og si det samme området som meg!!! Vi bor fortsatt i samme hus og vi tilhører samme menighet. The party never stops! Det var utrolig morsomt da vi fant det ut. Så vi endte opp med å ha en ganske koselig togtur sammen. Vi lo ganske mye på den turen, for det tok veldig lang tid før det gikk opp for oss at vi fortsatt skulle bo sammen for et tredje transfer og sannsynligvis et til etter dette.

Jeg kan vel skrive litt om det som skjedde den siste uken her. Denne helgen var veldig morsom for det var stavskonferanse, og det betyr at alle menighetene i dette området møttes for en storkonferanse sammen. Så jeg fikk muligheten til å møte medlemmer fra Cacem, mitt første område, og andre misjonærer. Det var veldig gøy.

Vi hadde en litt komplisert uke også fordi vi hadde en undersøker som ville bli døpt som plutselig skiftet mening fullstendig. Han hadde blitt intervjuet og var klar for dåpen. Men en time etter intervjuet sendte han en melding og sa at han ikke ville bli døpt og at han ville foretrekke hvis vi ikke snakket med han mer. Vi fikk snakket med han litt, men hadde tydeligvis bestemt seg. Så det var veldig trist å ikke se vår gode venn bli døpt. Men forhåpentligvis en gang i framtiden kan han ombestemme seg.

Men den beste nyheten jeg har fått på en stund er at jeg får lov til å dra tilbake til Mem Martins for å døpe Sevara. Hun skal bli døpt på lørdag og det gleder jeg meg kjempe mye til. Jippi!

Det var alt for denne gang amigos. Jeg beklager mangelen på bilder, det får bli neste gang.

Vi snakkes

Hurra, endelig en dåp!

 

Hei alle sammen!

 

Som dere kanskje skjønner utfra tittelen har jeg endelig hatt en dåp igjen. Det har vært en stund uten noen resultater, men nå har endelig arbeidet gitt frukter. Vi hadde gleden av å undervise og døpe lille Leandra. Moren og faren var tilstede, så det var en stor glede for alle. De trenger bare å bli gift så kan de bli døpt også.

 

 

Jeg vet ikke hvor mye mer det er å si. Dåpen gikk veldig fint uten noen problemer, og etterpå koste vi oss med kake. På søndag hadde jeg gleden av å konfirmere henne medlem av kirka og gi henne en velsignelse. Det var et stort øyeblikk for jeg følte virkelig at jeg sa Guds ord til henne i den velsignelsen.

 

Hvis det er noe jeg har lært i det siste så er det dette:

 

Vi må aldri gi opp! Uansett hva vi jobber for, hvis saken er god og det er noe vi virkelig vil, er det ingenting som burde oppnå oss og ned det målet vårt. I mitt tillfelle var det å døpe igjen. Nå har jeg gjort det så nå kan jeg slappe av, neida jeg bare tuller.

 

Bortsett fra det er jeg litt blank i hodet nå, jeg kommer ikke på noe mer interessant å skrive. Vel, vi hadde en stor sonekonferanse på torsdag. Det var veldig gøy. Vi var vel rundt 70 misjonærer, så det var et ganske stort oppmøte. Vi lærte mye og var alle fylt med en god følelse etterpå. Et av høydepunktene var helt klart å se venner igjen. Jeg fikk se min første kompanjong Eldste Toyn og det var et flott gjensyn. Men så smart som jeg var, tok jeg ingen bilder bortsett fra dette.

 

 

Dere kan nyte det hvis dere vil.

 

Jeg tror det var alt for denne gang.

 

Ha det bra og fiquem bem!

 

Hilsen Eldste Totland

Don't Worry, Be Happy

Hei alle sammen!

 

Her i gården går det ganske så bra hvis jeg får sagt det. Solen skinner og misjonærene er i godt humør. Jeg kan innrømme at de siste månedene har ikke vært de letteste i livet mitt. Det har vært mye motgang og lite lyst til å være her. Men på fredag hadde vi muligheten til å ha et personlig intervju med president Fluckiger. Det hjalp meg veldig mye og jeg føler meg mye lettere etter det. Han foreslo at jeg må slutte å sammenligne meg med andre og at jeg må være bedre i stand til å stole på Gud og ikke på meg selv. Han foreslo at jeg i bønnene mine denne helga skulle fokusere på å vise takknemlighet og kjærlighet til Gud. Det har jeg gjort og jeg føler på grunn av det at jeg har et mye sterkere forhold til min Himmelske Fader. Derfor er jeg i mye bedre humør for tiden og jeg føler at jeg har en mye sterkere vilje til å arbeide for tiden. Derfor, på grunn at at vi arbeider hardere og planlegger bedre har vi blitt velsignet enormt. Denne uken hadde vi hele 21 leksjoner med undersøkere. Det meste vi ahr hatt på en god stund. Vi har også en god del undersøkere som viser stor framgang, til og med noen som uten tvil skal bli døpt denne helgen. Det gleder jeg meg veldig til. Jeg vet uten tvil at Gud har velsignet oss med framgang og glede for dette arbeidet på grunn av vår lydighet og flidighet. 

Og jeg vet at han har en uendelig mengde med kjærlighet for hver og en av oss. Det eneste vi trenger å gjøre er å gjøre det Han ber oss om, ikke mer enn det. Det er jeg utrolig takknemlig for.  

 

Som noen av dere kanskje vet er det fortsatt ganske varmt her og dere som kjenner meg vet at jeg ikke liker det. Derfor vil jeg bare nevne litt fort grunnen til at jeg har vært i stand til å overleve her.

 

Vi har nemlig en kafe i området vårt som selger fantastisk is. Vi går der minst en gang i uken. Vi dro dit i dag sammen med hele distriktet for P-day, og det gjorde virkelig dagen en god del bedre. Denne kafeen har masse forskjellige iskrem og alt smaker himmelsk. Jeg klarer ikke å nevne en favoritt. Men på dette bildet hadde jeg: vaffelsmak, sjokolade, eple, jordbær og cookies. Jeg har ikke ord for hvor godt det er, i tillegg er det billigg. 5 kuler koster bare 4 euro!! Jeg tror det er nok reklame for i dag. Men jeg klarer meg fint med andre ord, begynner omsider å bli vant til varmen.

 

Vil bare gjenta at jeg nå for tiden har det kjempebra og at livet er toppers! Håper at alle vennene mine der hjemme har det bra og trives med hverdagslivet. Glad i dere alle :)

 

Hilsen Eldste Totland