Nå har jeg herved fullført min første uke her i Quinta do Conde. Det er veldig, veldig, veldig annerledes enn Mem Martins. Dette området er veldig flatt og deter så og si bare nabolag med hus her, i motsetning til høye blokker. I tillegg er alle gaten her, rette og superlange. Vi har gått mange kilomter på disse gatene allerede. Portugiserne har et uttykk når de gir veibeskrivelser som er "sempre em frente" (alltid framover) Det uttrykket har virkelig fått en ny mening her i Quinta do Conde, for det er virkelig ikke noe annet enn rett frem. Dere kan se for dere selv.
Men jeg trives her allerede. Min nye kompanjong er Eldste Gaertner og han er veldig hyggelig og veldig snill, han har allerede sagt mange ganger at han er veldig takknemlig for å jobbe sammen med meg. Det er godt å bli satt pris på.
Men jeg må si at det som kommer til å gjøre denne tiden i Quinta do Conde mest interessant er at Eldste Smith og jeg fortsatt bor i samme hus. Det er virkelig et bevis på at Gud har humor. For vi er de besteste av bestevenner og nå skal vi fortsette og bo sammen i minimum 6 uker til, muligens mer. Men vi har det hvertfall veldig gøy. Jeg er overasket over at de andre kollegaene våre ikke er lei av oss enda.
Lørdag var en veldig fantastisk dag for meg. For lørdag var dagen for Sevaras dåp, noe jeg har jobbet for i flere måneder nå. Endelig kom dagen og jeg haddet fått tillatelse til å dra tilbake til Mem Martins for å utføre dåpen. Eldste Smith dro sammen med meg, sånn at Eldste Gaertner kunne bli igjen å gjøre viktig misjonærarbeid. Derfor hadde Eldste Smith og jeg et lite eventyr, det var veldig gøy. Vi kom trygt fram til Mem Martins, spiste litt iskrem på yndlingsplassen min for siste gang før vi dro til kirka for å møte resten av misjonærene. De ble veldig glade for å se oss, og følelsene var gjensidige. Vi har virkelig fått oss gode venner i de misjonærene. Selve dåpen gikk veldig fint og jeg følte meg fantastisk gjennom hele den dagen. Svigermoren til Sevara, Yolanda, holdt en god tale og hele familien hennes var tilstede. God stemning rett og slett.
En siste ting før jeg avslutter denne eposten. På veien tilbake kan jeg si at Eldste Smith og jeg kom bitte litt forsent hjem. For det første var det en forholdsvis lang tur med en del togbytter. Men da vi kom til stoppet vårt rundt klokka 21, fulgte vi ikke helt med. Så toget kjørte videre akkurat da vi oppdaget at vi var kommet til vårt stopp. Derfor måtte vi gå av på neste stopp og vente på neste tog tilbake. Det var over en time ventetid. Som misjonærer har vi en regel at vi må være hjemme senest klokka 22, men neste tog kom 22.18. wops. Heldigvis hadde Eldste Smith og jeg mye og snakke om.
Hilsen Eldste Totland
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar