Nå har jeg offisielt fylt et år på misjonen. Det er rart å tenke på hvor fort tiden flyr. Det føles som om det var i går at jeg dro hjemmefra og nå er det allerede mindre enn et år til jeg skal hjem igjen. wow. Jeg hadde forresten en veldig god "bursdag" denne uka. Hele distriktet dro og spiste lunsj sammen. Vi slo på stortromma og kjøpte oss pizza fra pizza hut. Det er ikke hverdagskost for en fattig misjonær. Den samme kvelden endte vi med å spise middag sammen med en familie jeg har blitt veldig glad i. Edite, Jorge, João og Pedro er en familie som vi har hjulpet komme tilbake til aktivitet i kirka. Det var en fantastisk følelse og se dem komme tilbake til kirka og nå har Edit blitt kalt som rådgiver i Primærpresidentskapet. Det var en fantastisk følelse. Så det var en veldig koselig grillmiddag vi hadde sammen med dem.
Denne uken har vi også blitt en nytt verktøy som misjonærer. Vi har fått en bok som snakker om hvordan håndtere stress. Det var virkelig et nødvendig hjelpemiddel, for misjonærlivet er fullt av stress. Denne boken er veldig bra for den hjelper oss å identifisere kilden til stresset og hjelper oss å bli kvitt det problemet. Jeg er veldig takknemlig for denne boken. Den samme dagen hadde jeg også mulighet til å snakke norsk igjen. For en familie som er medlem av kirka kjenner en norsk familie som de har prøvd å dele evangeliet med. Så da medlemmene fant ut at jeg er norsk gav de oss adressen deres sånn at vi kunne stikke innom og prøve å snakke med dem på norsk. Det var veldig gøy, men samtidig veldig utfordrende. Fordi jeg ikke har snakket norsk på evigheter kom det ut veldig klønete. Det føltes som jeg snublet over hver setning, men det gikk greit til slutt. Dessverre ville ikke den norske familien ha noe med kirka og gjøre, men det var en morsom opplevelse hvertfall. Jeg lærte at om et år når jeg skal hjem kommer jeg sikkert ikke til å snakke et fnugg norsk.
Uansett jeg håper dere der hjemme har hatt en fin uke og at den neste blir likedan om ikke bedre. Til slutt legger jeg vet et lite bilde av kongeriket mitt. Det minner litt om de norske skogene ikke sant?
Hilsen Eldste Totland
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar