Deep Cleaning

Heisan!

Nok en uke er over og mitt første transfer nærmer seg slutten også. Tiden flyr når man har det gøy ikke sant? En regel som denne misjonen har er den siste uken før transfers er det tid før dyprengjøring. Selv om det er en regel betyr ikke det at alle er like flink å følge den, derfor er mange misjonærleiligheter i rimelig dårlig tilstand. Vår leilighet er ikke et unntak. Så i dag brukte jeg en liten stund inne på kjøkkenet for å vaske opp, vaske kjøkkenbenken, komfyren og veggene rundt komfyren. Komfyren og veggene rundt var dekket med fett som sannsynligvis har vært der lenger enn jeg tør å tenke. Det kan i tillegg var veldig farlig å ha lag med fett rett ved en gasskomfyr. Men nå hadde vi kjøpt oss en flaske med antifett-spray. Så jeg bestemte meg for å takle det lille problemet vårt. Men nå skal jeg si noe som mamma sikkert blir veldig fornøyd med å høre, for da jeg kom i gang med å vaske kjøkkenet hadde jeg veldig vanskeli for å stoppe. Jeg skrubbet, skrubbet, skrubbet, sprayet, skrubbet, sprayet og skrubbet litt til, og etter litt begynte fettet å fjerne seg. Det var veldig tilfredstillende, det var på grensen til gøy å vaske det kjøkkenet. Jeg ble ganske stolt av meg selv. Er det ikke flott med gode vaner man lærer seg av å være på misjon.

På fredag var vi så heldige som hadde muligheten til å ha personlige intervjuer med president Fluckiger igjen. Det er alltid en glede for han har en evne til å si ting som vi virkelig trenger å høre og det er fantastisk å føle den kjærligheten han har for hver enkelt av oss. Jeg fikk mye ut av det intervjuet. Spesielt var det godt å høre at jeg er en misjonær president Fluckiger har mye tillitt til og at det er derfor jeg er her i Coimbra. Det var virkelig noe jeg trengte å høre.

Denne søndagen fortsatte vi trenden vi har hatt de siste ukene med mange besøkende i kirka. Til og med noen vi traff for første gang på lørdag kom. De møtte til og med en halvtime for tidlig og var der før vi kom. Det er kjempe kult å se folk som hører vårt budskap og har et ønske om å finne ut om det virkelig er sant, og dermed kommer til kirka for å føle på Ånden som er her. Jeg håper virkelig at alle satt igjen med et godt inntrykk og har lyst til å komme tilbake. Jeg elsker hvertfall å gå i kirka hver uke. Det gir med alltid en ekstra styrke for å møte uka som kommer og jeg blir fylt med gode følelser av fred og glede. Hvis noen av dere ikke har besøkt kirka før, inviterer jeg dere til å gjøre det nå. Dere har ingen ting å tape. Det verste som kan skje er at dere drar derfra i bedre humør. Fordi kirka har virkelig kraft til å forandre livet til folk. Det vet jeg for det skjedde med meg og jeg har sett det skje her i portugal det siste året.  

Glad i dere! Ha en flott uke!

Hilsen Eldste Totland

Nok en uke i Coimbra

I dag er jeg faktisk fullstendig tom for ideer om ting jeg kan skrive om. Så dette innlegget blir sikkert rimelig kort. Men ikke bekymre dere for jeg har det bra.

Grunnen til at jeg ikke har noe å skrive om er at denne uken var så og si helt lik den forrige. Lite å oppdatere. Vi hadde til og med de samme familiene komme til kirka, så det ble vi veldig glade for. Det ser ut som de liker kirka veldig godt og føler seg veldig bra når de er der. Vânia og familien hennes er blitt såpass gode venner med oss at de inviterte oss hjem til middag på fredagen. Det er alltid morsomt når undersøkere gir oss mat før de engang er medlemmer av kirka. Det er veldig snilt av dem. Maten var veldig god også. Kylling i peanøttsaus...mmm...

Som dere kan se legger jeg ved noen bilder også. Det er mest fordi jeg la merke til at i løpet av den måneden jeg har vært her har jeg nesten ikke tatt noen bilder. Så derfor skyndte jeg meg å ta noen bilder i dag for det var vår tur å bruke datamaskinene i kirka. Det hjalp ikke mye at det regner i dag, så bildene ble så som så. Men jeg har lært leksen min, og nå skal jeg gå mer rundt med kameraet i lomma sånn at jeg kan ta noen litt bedre bilder. Dagens bilder er forresten fra en handlegate her i byen. Men det er en veldig kul handlegate for plutselig kommer man til disse kirkene som er et litt uventet syn. Så Coimbra er en veldig kul by når det kommer til gammel arkitektur.

Det var dessverre alt jeg kom på for denne gang. Håper alle dere der hjemme har det bra.

Vi snakkes!

Hilsen, Eldste Totland

Sko

Denne uken har vært en god uke for oss. Vi ble veldig glade for å ha to familier som vi underviser i kirken denne søndagen. Det var virkelig en velsignelse. Det virket som at alle likte det veldig godt og har virkelig lyst til å komme tilbake. Slikt blir man veldig glad for å høre. Vi har virkelig noen kule folk vi snakker med i ny og ned. Vi besøkte en familie på søndagskvelden som med en gang de åpnet døren sa: "Vi er så takknemlige for de bønnene dere gjør med oss. Vi kan virkelig føle en forskjell i livene våre. Vi føler mye mer fred enn vanlig" De var så fornøyde med besøkene våre at de til og med gikk og hentet en dame som de ville at vi skulle be for også. Det var kjempekult å se noen som virkelig gjenkjenner kraften bønn har og at de føler en forskjell i livene sine.

Jeg har også nådd en liten milepæl denne uken. Et av skoparene mine har virkelig fått kjørt seg i løpet av dette året. De var så nedkjært at sålene var så og i slitt bort og hadde fått en ganske unormal vinkel. Så jeg bestemte meg denne uken for å ta dem inn til en skomaker. Det er en kul ting med portugal, at de fortsatt har en god del tradisjonelle håndverk slik som skomakere. Så dette var første gang jeg har fått sko fikset hos en skomaker. Jeg følte meg veldig kul da jeg fikk de "nye" skoene mine. Jeg sparte masse penger også. For å få nye såler betalte jeg 14 Euro istedenfor for å betale 40 eller mer for nye sko. Han til og med polerte skoene mine. Jeg var en veldig fornøyd kunde.

Her kan dere se før og etter bildene:

Jeg tror det var alt for denne uken. Jeg håper alle dere der hjemme har en fantastisk uke.

Hilsen Eldste Totland 

Kule medlemer og tjenesterprosjekt

Heisan!

Nå har jeg allerede fullført min andre uke her i Coimbra og jeg liker det veldig godt. Coimbra er en by med mange  store og bratte bakker, så jeg tror at etter å vandre her i noen måneder kommer jeg sikkert til å gå ned en del i vekt. I tillegg til å være en fin, gammel by er Coimbra også en sor studentby. Det har sannsynligvis det største universitetet i Portugal. Det betyr altså at det er ganske mange ungdommer her i byen, inkludert i kirka. Menigheten her har en forholdsvis stor gruppe med unge voksne og hver uke er vi invitert til å delta i deres aktiviteter. Så jeg har hatt mulgheten til å bli godt kjent med medlemmene her og  jeg føler meg veldig hjemme her på grunn av dem. Fordi det minner meg om tiden jeg tilbragte i Stavanger sammen med de unge voksne der. De betyr veldig mye for meg og hvis det ikke hadde vært for dem hadde jeg muligens ikke vært her på misjon i dag. For da jeg flyttet til Stavanger var jeg fortsatt et ganske ferskt medlem av kirka og visste ikke så mange ting. Men de tok meg inn og gav meg venner. De gjorde det sånn at jeg kom til kirka og ble styrket i vitnesbyrd og kunnskap. Jeg er evig takknemlig for alt medlemmene i Stavanger og Bodø har gjort for meg.

Denne uken hadde vi også muligheten til å hjelpe noen i nød. En familie var nødt til å flytte ut av huset sitt på fredag, men på torsdag hadde de enda ingen som kunne hjelpe dem med transport og selve flyttingen. For å gjøre alt verre var moren i familien enslig og høygravid. Men heldigvis var vi i stand til å hjelpe. Vi ringte et medlem som hadde en stor bil og han var villig til å hjelpe oss. Så store deler av fredagen og lørdagsmorgenen brukte vi på å hjelpe denne familien å flytte. Det var veldig tungt, men samtidig veldig givende. Det er alltid godt å hjelpe folk som trenger det.

Resten av uken har det ikke skjedd så veldig mye. Vi har undervist noen leksjoner her og der og jeg liker veldig godt å undervise sammen med Eldste Dos Santos. Han er en veldig god lærer og vi utfyller hverandre på en veldig god måte. Så ja, jeg ser fram til å jobbe mer sammen med han.

Det var vel alt for denne gang tror jeg. Senere i dag skal vi nok bare spille litt mer ping pong og slappe av sammen med de andre misjonærene her i Coimbra. Det gleder jeg meg til.

Stor hilsen

Eldste Totland