Nå har jeg allerede fullført min andre uke her i Coimbra og jeg liker det veldig godt. Coimbra er en by med mange store og bratte bakker, så jeg tror at etter å vandre her i noen måneder kommer jeg sikkert til å gå ned en del i vekt. I tillegg til å være en fin, gammel by er Coimbra også en sor studentby. Det har sannsynligvis det største universitetet i Portugal. Det betyr altså at det er ganske mange ungdommer her i byen, inkludert i kirka. Menigheten her har en forholdsvis stor gruppe med unge voksne og hver uke er vi invitert til å delta i deres aktiviteter. Så jeg har hatt mulgheten til å bli godt kjent med medlemmene her og jeg føler meg veldig hjemme her på grunn av dem. Fordi det minner meg om tiden jeg tilbragte i Stavanger sammen med de unge voksne der. De betyr veldig mye for meg og hvis det ikke hadde vært for dem hadde jeg muligens ikke vært her på misjon i dag. For da jeg flyttet til Stavanger var jeg fortsatt et ganske ferskt medlem av kirka og visste ikke så mange ting. Men de tok meg inn og gav meg venner. De gjorde det sånn at jeg kom til kirka og ble styrket i vitnesbyrd og kunnskap. Jeg er evig takknemlig for alt medlemmene i Stavanger og Bodø har gjort for meg.
Denne uken hadde vi også muligheten til å hjelpe noen i nød. En familie var nødt til å flytte ut av huset sitt på fredag, men på torsdag hadde de enda ingen som kunne hjelpe dem med transport og selve flyttingen. For å gjøre alt verre var moren i familien enslig og høygravid. Men heldigvis var vi i stand til å hjelpe. Vi ringte et medlem som hadde en stor bil og han var villig til å hjelpe oss. Så store deler av fredagen og lørdagsmorgenen brukte vi på å hjelpe denne familien å flytte. Det var veldig tungt, men samtidig veldig givende. Det er alltid godt å hjelpe folk som trenger det.
Resten av uken har det ikke skjedd så veldig mye. Vi har undervist noen leksjoner her og der og jeg liker veldig godt å undervise sammen med Eldste Dos Santos. Han er en veldig god lærer og vi utfyller hverandre på en veldig god måte. Så ja, jeg ser fram til å jobbe mer sammen med han.
Det var vel alt for denne gang tror jeg. Senere i dag skal vi nok bare spille litt mer ping pong og slappe av sammen med de andre misjonærene her i Coimbra. Det gleder jeg meg til.
Stor hilsen
Eldste Totland
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar