Jeg gikk hele denne uken og tenkte at på mandag har jeg ingenting å skrive om. Denne uken skjedde det ikke mye, annet enn vi nesten regnet bort noen ganger. Men det var før helgen kom. Denne helgen ble vi offer for noen virkelige store overraskelser. På lørdag kom vi hjem og ante fred og ingen fare, men på kvelden rett før sengetid ringte President Fluckiger meg og sa at Eldste Dos Santos måtte pakke koffertene sine og dra til et annet område. Det var et ganske stort sjokk, spesielt fordi han bare har en uke igjen av misjonen sin. Som om ikke det var nok, ble overraskelsen enda større. Rett etter at vi var ferdige med å nyte en veldig god sesjon av generalkonferansen og var i veldig godt humør ringte telefonen på nytt. Nok en gang var det President Fluckiger, men denne gangen var nyhetene enda mer sjokkende. Han sa at Eldste Cardosa måtte dra hjem og at Eldste Dunford også skal flytte på seg. Med andre ord vi hadde tre av det som kalles "emergency transfers" en uke før vanlige transfers skjer. Vi var fullstendig i sjokk og jeg tror aldri jeg har opplevd en slik berg-og-dalbane av følelser som denne helgen. Derfor var det vanskelig å nyte generalkonferansen ordentlig, men jeg fikk med meg noen sesjoner og de var veldig gode forresten. Jeg lærte mange gode ting. Men det var altså ufattelig trist å få nyheten om at Eldste Cardosa, som nettopp har begynt misjonen sin, skal dra hjem. Og at to av mine gode venner ikke får være her i Coimbra for å avslutte misjonene sine. Wow, jeg var, og fortsatt er, litt ute av meg. Så da jeg sendte dem av gårde på toget var det bare meg igjen her i Coimbra og jeg er ansvarlig for to områder nå. Så det er en stor byrde på mine skuldre. Men som jeg lærte i denne helgens generalkonferanse: At det er gjennom byrdene på våre skuldre at vi vokser og blir sterkere. Så jeg ser fram til å møte denne utfordringen jeg nå har foran meg. Heldigvis har jeg fått en ny kollega som er veldig kul. Han heter Eldste Semedo og er fra Kapp Verde. Jeg tror han er akkurat den kompanjongen jeg trenger nå, ydmyk, vennlig og hardtarbeidende. Jeg gleder meg til å bli bedre kjent med han.
Heldigvis fikk vi tatt et lite avskjedsbilde før jeg slapp gjengen av på togstasjonen:
Hilsen Eldste Totland
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar