Nok en gang lite tid...

Heisan!

Dessverre, som dere kanskje kan gjette på grunn av tittelen har jeg ikke jeg ikke så mye tid til å skrive. Derfor blir det bare et bitte lite innlegg denne uken. Jeg vil bare si at jeg har det kjempe bra her i Portugal! Denne uken var fantastisk! Vi har gjort veldig godt arbeid denne uken og begynner å s stor framgang her i Coimbra. Vi har et håp om å ha en del dåp i mai fordi vi har undervist en god del folk som viser stor interesse for dette evangeliet, flere familier til og med. Vi har hatt mange kjempe gode leksjoner denne uken. Og som jeg sa forrige uke så vokser troen min og vitnesbyrdet mitt for hver dag som går. Jeg har ingen tvil om at det jeg gjør nå for tiden er det beste jeg kunne velge å ha gjort.

Jeg ser veldig fram til denne uken. For som kanskje noen av dere vet er det bursdagen min. Jeg ser fram til mange bursdagshilsener fra dere der hjemme! Jeg skal gjøre mitt beste for å gjøre noe ut av dagen, for i fjor var det bare en helt vanlig dag. Denne gangen skal jeg hvertfall få tak i et kakestykke på en eller annen måte. Men som jeg sa, dagens innlegg er ikke mye å skryte av. Håper dere har det bra der hjemme!

Hilsen Eldste Totland

Det er godt å ha Ånden med seg

Denne uken har vi hatt en del virkelig gode opplevelser. Vi ble ledet til å finne en jente som er her i Coimbra og studerer. Vi traff henne i døren og hun sa at vi kom på nøyaktig rett tidspunkt fordi hun trengte virkelig å høre Guds ord. Da vi begynte å nevne litt av budskapet vårt begynte hun å ta til tårer. Vi kom tilbake neste dag og jeg kan si at vi hadde den sterkeste leksjonen jeg noen gang har hatt. Følelsene som rant gjennom kroppen var ubeskrivelige. Vi begynte å snakke normalt med å snakke om hvordan Gud er vår himmelske fader, hvordan han ønsker å velsigne alle barna sine, viktigheten av profeter og myndighet fra Gud, Jesu Kristi virke på jorden og til slutt hvordan Jesu Kristi Kirke ble gjenopprettet gjennom profeten Joseph Smith. Alt så ut til å være en helt normal leksjon, men da vi begynte å snakke om Jospeh Smith-historien og hvordan Gud og Jesus viste seg for han tok leksjonen en helt annen tone. Denne jenta så meg rett inn i øynene og tårer rant ned kinnet hennes mens hun sa at hun trodde på det vi sa. Vi kunne virkelig kjenne Guds nærvær og jeg kan si at jeg har sjeldent følt noe liknende. Hvis jeg hadde tro før, kan jeg nå si med enda mer sikkerhet at Gud finnes og at han elsker alle oss, fordi jeg har virkelig følt hans nærvær og kjærlighet mens jeg bærte mitt vitnesbyrd om sannheten til en av Han kjære barn. Det var virkelig en fantastisk følelse!

Denne uka har vært full av slike opplevelser. Vi har snakket med en god del nye personer og så og si hver gang vi har undervist har jeg følt Ånden og Guds nærvær kjempe sterkt! Jeg er virkelig glad for denne muligheten til å være misjonær for Guds sanne kirke og føle disse tingene hver dag. Jeg skjønner at jeg kanskje tok litt av akkurat nå og at det er mange av dere som kanskje ikke har en anelse om hva jeg snakker om. Men denne uken har jeg virkelig følt disse tingene så sterkt at jeg ikke klarer å legge lokk på følelsene mine. 

Det er andre småting som har skjedd denne uka, men det blekner i sammenligning av det jeg har følt diss siste dagen. Dette er dette budskapet jeg vil bringe dere denne uken: Gud eksisterer og elsker oss. Jeg vet det!

Hilsen Eldste Totland

Wow

For to uker siden sa jeg at den uken var fullstendig sinnsyk. Men jeg kan si nå at jeg hadde ingen anelse om hva som var i vente. Først vil jeg bare si beklager for at jeg ikke skrev noe forrige uke. Grunnen er at jeg var veldig, veldig opptatt med ting jeg skal forklare snart.

For det første mistet jeg på søndag Eldste Semedo. Det viste seg at det var meningen at han bare skulle være sammen med meg en uke. Så på søndag fikk vi beskjed om at vi måtte dra til Lisboa, fordi jeg skulle motta min nye kollega, Eldste Andrade. Jeg skal faktisk trene han. Men heldigvis har han allerede jobbet en del i Kapp Verde, så han kom ferdig opplært. Det gjør jobben min mye enklere hvertfall. Men vi var altså i Lisboa til torsdag fordi alle de nye misjonærene og kollegaene deres skulle ha et spesielt informasjonsmøte. Derfor har jeg ikke hatt så veldig mye tid i Coimbra denne uken. Men jeg var veldig glad for muligheten jeg hadde til å dra til Lisboa, fordi det jeg var i stand til å treffe mange folk jeg kjenner. Spesielt Eldste Dos Santos, Dalton og Owens som jeg har tjent med. Det var en veldig rar dag for meg, for de tre og mange andre jeg kjenner dro hjem denne tirsdagen. Jeg begynner å føle meg veldig gammel på misjonen nå fordi nesten alle kollegaene mine er hjemme. Wow...

Men grunnen til at jeg var veldig opptatt denne uken var at den tiden tilbragte i Lisboa brukte jeg til å hjelpe til å misjonskontoret, og på grunn av transfers har de veldig mye å gjøre. Jeg hjalp til med å transportere og hente misjonærer på togstasjonene og flyplassen og mange andre diverse kontorting. Men alt i alt var det gøy fordi jeg følte at jeg var til nytte. 

Men jeg fikk heldigvis noen veldig gode nyheter denne uken. Det var at vi ikke skal være alene i huset vårt likevel. Vi skal ha to misjonærer til i meningheten. En av dem er faktisk Eldste O´Malley som kom inn samme tid som mge. Det er ganske kult. Vi kommer til å ha det ganske gøy oss fire. Jeg gleder meg. Vi har allerede begynt dette transferet på en god fot. For i dag dro hele distriktet mitt (som nå også inkluderer misjonærene fra den andre menigheten her i Coimbra) til noen gmale ruiner utenfor Coimbra. Disse ruinene er faktisk datert helt tilbake til det første århundre. Noe som jeg synes er ganske kult hvertfall. Vi koser oss her i Portugal skjønner dere.

Jeg legger nå ved noen bilder sånn at dere kan se hva jeg har holdt på med i det siste.

Hilsen Eldste Totland

Her er jeg med min nye kollega, Eldste Andrade. Og resten av bildene er fra en fotutur Eldste Semedo og jeg gjorde i Coimbra, og fra P-day eventyret vårt i dag.

Stoore overraskelser

Hei igjen!

Jeg gikk hele denne uken og tenkte at på mandag har jeg ingenting å skrive om. Denne uken skjedde det ikke mye, annet enn vi nesten regnet bort noen ganger. Men det var før helgen kom. Denne helgen ble vi offer for noen virkelige store overraskelser. På lørdag kom vi hjem og ante fred og ingen fare, men på kvelden rett før sengetid ringte President Fluckiger meg og sa at Eldste Dos Santos måtte pakke koffertene sine og dra til et annet område. Det var et ganske stort sjokk, spesielt fordi han bare har en uke igjen av misjonen sin. Som om ikke det var nok, ble overraskelsen enda større. Rett etter at vi var ferdige med å nyte en veldig god sesjon av generalkonferansen og var i veldig godt humør ringte telefonen på nytt. Nok en gang var det President Fluckiger, men denne gangen var nyhetene enda mer sjokkende. Han sa at Eldste Cardosa måtte dra hjem og at Eldste Dunford også skal flytte på seg. Med andre ord vi hadde tre av det som kalles "emergency transfers" en uke før vanlige transfers skjer. Vi var fullstendig i sjokk og jeg tror aldri jeg har opplevd en slik berg-og-dalbane av følelser som denne helgen. Derfor var det vanskelig å nyte generalkonferansen ordentlig, men jeg fikk med meg noen sesjoner og de var veldig gode forresten. Jeg lærte mange gode ting. Men det var altså ufattelig trist å få nyheten om at Eldste Cardosa, som nettopp har begynt misjonen sin, skal dra hjem. Og at to av mine gode venner ikke får være her i Coimbra for å avslutte misjonene sine. Wow, jeg var, og fortsatt er, litt ute av meg. Så da jeg sendte dem av gårde på toget var det bare meg igjen her i Coimbra og jeg er ansvarlig for to områder nå. Så det er en stor byrde på mine skuldre. Men som jeg lærte i denne helgens generalkonferanse: At det er gjennom byrdene på våre skuldre at vi vokser og blir sterkere. Så jeg ser fram til å møte denne utfordringen jeg nå har foran meg. Heldigvis har jeg fått en ny kollega som er veldig kul. Han heter Eldste Semedo og er fra Kapp Verde. Jeg tror han er akkurat den kompanjongen jeg trenger nå, ydmyk, vennlig og hardtarbeidende. Jeg gleder meg til å bli bedre kjent med han. 

Heldigvis fikk vi tatt et lite avskjedsbilde før jeg slapp gjengen av på togstasjonen:

Hilsen Eldste Totland

Å tjene er gøy!

Hei på dere!

Jeg føler at jeg kan si at denne uken var en god uke og det er alltids en god følelse. Vi har undervist en god del leksjoner, noe som alltid er gøy. På onsdag gjorde vi en divisjon med sonelederne, noe som var en god opplevelse. Jeg lærte en del ting, men det beste av alt var at vi hadde en veldig god dag med mange gode leksjoner hvor jeg virkelig følte Åndens kraft jobbe gjennom meg. Misjonærarbeid er ganske kult bare så dere vet det!

På fredag og lørdag hadde vi også noen gode muligheter til å hjelpe våre brødre og søstre i menigheten. På fredagsmorgen hjalp vi noen og flytte. Vi bærte bokser og andre tunge ting opp og ned trapper med andre ord. Og på kvelden bestemte vi oss for å besøke en dame som bor ganske langt unna, men som virkelig trengte besøket vårt. For hun har vært veldig lei seg i det siste fordi en venn av henne mest sannsynlig har begått selvmord og hun klandrer seg selv for at hun ikke hjalp henne. Det gjør ikke ting bedre at denne damen bor for seg selv langt unna Coimbra. Men vi var heldigvis i stand til å komme oss ut dit og for å lette på tankene hennes bestemte vi oss for å gå en tur og besøke et veldig vakkert palass hun hadde det lyst til å vise oss. Det var virkelig en veldig fin tur go det virket som om denne damen følte seg mye bedre etter besøket vårt. Men siden det var veldig vakkert på dette stedet som forresten heter Bussaco Palace og er et palass som har blitt gjort om til et fem-stjerners hotell. Som dere kan se på bildene hadde det virkelig vært stas og overnatte der.

Men tjeningen stoppet ikke der for på lørdagsmorgen hadde vi avtalt med et annet medlem å hjelpe han med å male deler av huset hans. Han plukket oss opp om morgen og tok oss med til huset hans, der fikk vi en god frokost og satt i gang med arbeidet. Heldigvis var det fint vær, noe som gjorde arbeidet lettere. Oppgaven var var å først slipe et metallgelender og deretter male det med en antirustmaling. Vi koste oss, for det er alltids gøy og gjøre noe annet enn de hverdagslige rutinene. Jeg klarte å få en del maling på meg, så det måtte en del skrubbing til for å få det bort. Men det var vært det. Familien vi hjalp lovte forresten at hvis jeg kommer tilbake på besøk kan jeg overnatte i hybelen de holder på å pusse opp. Å være misjonær bidrar visst til å skaffe internasjonale kontakter, kult.

Takk for meg! Jeg håper dere har en like flott uke som jeg hadde.

Hilsen Eldste Totland 

Wow, vi kan synge

Heisann!

Denne uken har vi hatt noen innslag av god kvalitet. På onsdag hadde vi sonekonferanse med alle misjonærene fra Coimbra og Viseu-sonene. Jeg fikk muligheten til å se mange gode venner, spesielt Eldste Smith som jeg ikke har sett på en god stund. Denne konferansen hadde vi æren av å høre mange gode ord fra President Fluckiger spesielt om viktigheten av tro, men samtidig motgang i det erbeidet vi gjør. Jeg hadde også rollen som praktisk talt løpegutt den dagen fordi konferansen tok sted i kirkebygget vårt så jeg var ansvarlig for å sette opp å styre projektoren og finne andre småting som de trengte. Det var hyggelig å kunne hjelpe i hvertfall. Det var også en ganske fin dag som dere sikkert kan se på bildene. 

Denne søndagen fikk vi også muligheten til å bidra i store deler av nadverdsmøtet i kirka. For det første hadde jeg blitt bedt om å holde en tale, noe jeg følte gikk ganske bra. Jeg var den siste taleren og jeg valgte å snakke om Mormons Bok. På forhånd var jeg ganske nervøs fordi jeg følte at det var mye press på skuldrene mine fordi jeg er misjonær og greier. Men under nadverden bad jeg en liten bønn og bad om hjelp og veiledning, og rett etterpå følte jeg meg 100% rolig. Det var en veldig god følelese og på grunn av det (og god forberedelse selvfølgelig) var jeg i stand til å holde en god tale. Jeg synes at jeg var i stand til å bære et sterkt vitnesbyrd om mine følelser for Mormons Bok og hvor viktig det faktisk er å lese den. For den har faktsik kraft til å forandre folks liv fullstendig, til det positive selvfølgelig. I tillegg for å legge en ekstra touch på nadverdsmøtet hadde vi fire misjonærene meldt oss som frivillige til å synge for menigheten i løpet av møtet. Vi sang en medley av "Led, Milde Lys" og "Jeg Trenger Deg Hver Stund", det ble faktisk ganske vakkert om jeg får si det selv. Vi overrasket oss selv med hvor bra det gikk. Eldste Dunford er veldig flink til å synge og klarer å synge en veldig god bassstemme. Så på grunn av han var vi i stand til å synge en fin harmoni. Det var kult og vi fikk gode komplimenter etterpå.

Det siste bildet jeg har lagt ved er av Unge Voksne-gruppen som vi møter med hver søndagskveld. Det er alltid veldig koselig fordi vi får middag og vi skaper vennskap med medlemmene her. Vi manglet noen denne søndagen, men det var likevel veldig gøy. Jeg trives her.

Hilsen Eldste Totland  

Alt er bra

Hei alle sammen! Først regner jeg med at det er på sin plass med en liten forklaring. Forrige uke hadde jeg dessverre ikke mulighet til å skrive noen ting fordi vi måtte avslutte fridagen vår tidlig fordi vi hadde en avtale ganske langt unna. Vi måtte ta toget i en halvtime for å komme dit, så vi var dessverre nødt til å ofre epost tid.

Jeg har ikke så veeeeeeldig mye å oppdatere uansett. Som dere sikkert kan se har jeg tatt noen bilder av Coimbra nattestid. For før et møte vi hadde i kirka vist det seg at vi hadde litt tid til overs så jeg bestemte meg for å prøve å ta et "long-exposure" bilde med kameraet mitt. Jeg ble ganske fornøyd med resultatet. Det bidro definitivt til å vekke en liten fotograf i meg. Jeg savner litt å ta bilder med speilrefleksen min. Det var gode tider.

Men nå er jeg her i portugal å trives med det. Vi har en del kule personer vi holder på å undervise. Spesielt en familie som har kommet til kirka i over en måned nå. Det er kjempe kult å se hvor mye de liker besøkene våre, å dra i kirka og lese i Mormons Bok. Vi holder også på å undervise en familie som jobbet med sirkus. De er veldig kule og har vist oss mange kule bilder og videoer fra sirkuslivet. Vi har faktisk en middag hos dem i kveld, så det gleder jeg meg veldig til.

Hvis jeg har et lite fnugg av hjemlengsel har Lidl definitivt kalrt å fikse på det. For denne uken har de hatt en kampanje med produkter fra Skandinavia. Som dere kan se fant jeg for eksempel ekte Jarlsberg. Det er solgt som ost fra Norge, det var litt stas å finne.

 I tillegg har jeg kjøpt og spist svenske kjeks og danske kanelboller. Så ja, dette har vært en god uke med andre ord.

Håper dere har det toppers!

Hilsen Eldste Totland