Feliz Natal amigos e família!

 Jeg håper dere har/ har hatt en fin juletid sammen med venner og familie. Min jul har av logiske grunner vært litt annerledes i år, men jeg har det veldig bra. Så ingen trenger å bekymre seg for det. 

Jeg vil begynne med å fortelle om noe som skjedde på fredag. Vi som ikke er fra USA eller Canada fikk dra på en utflukt til Salt Lake City og Temple Square. Vi måtte stå opp kl 6, men det var helt klart verdt det. Da vi kom opp til Temple Square var det fortsatt daggry, så vi fikk tatt noen fine bilder av templet.

Etter en liten rundtur fikk vi muligheten til å gå inn i templet. Jeg skal ikke si så mye om det, men jeg vil si at det var fantastisk og vakkert og at jeg følte Guds nærvær sterkt. Jeg elsker å lese litt i skriftene når jeg er der inne. Denne gangen bladde jeg tilfeldig opp i Moroni 7 i, hvis dere har en Mormons Bok tilgjengelig anbefaler jeg dere å lese det kapitlet. Det minte meg på spørsmål jeg hadde da jeg undersøkte kirken om hvordan jeg skille ut mine egne tanker fra det som faktisk er tanker fra Gud. Og svaret fikk jeg fra dette skriftstedet. Det snakker om hvordan vi kan legge merke til hva som er av Gud og også om hvor sterk og betydningsfull kjærlighet er.

Da vi var ferdige på Temple Square ble vi kjørt videre til en plass som blir kalt Welfare Square. Det er der kirkens humanitærarbeids avdelig har kontor. Vi fikk en guidet tur der også. Vi fikk se hvor mye veldedighetsarbeid kirken faktisk gjør. De samler mass klær som de gir bort, lager hundre tusenvis av skole- og hygienesett, de har hjelpt millioner av mennesker i nød ved å skaffe dem rent vann, rullestoler og utdanning, samt bare i 2011 var representanter fra kirken noen av de første til å hjelpe til på hele 111 forskjellige katastrofer. I tillegg er de fleste som jobber med å lage disse tingene innvandrere eller flyktninger uten andre muligheter, og de får en ordentlig opplæring i engelsk og nødvendige arbeidsferdigheter. Hvis de har fire timer jobb og fire timer engelskopplæring i løpet av en dag får de betalt for åtte timer. Det er godt å se at kirken faktisk lever det de lærer bort. Jeg er veldig motivert til å hjelpe folk ikke bare på denne misjonen, men også når jeg kommer hjem.

Dette er en liten del av klærne de har samlet inn og skal gi bort.

På søndag fikk jeg forresten muligheten til å holde tale i kirken. Jeg vet ikke om jeg har fortalt om dette før, men hver søndag er det to eller tre misjonærer som skal holde tale på portugisisk. De blir kalt opp rett før de må holde den, så alle må forberede en tale kvelden før. Denne søndagen ble altså jeg kalt opp. Jeg var i stand til å stå der å bable i noen minutter på portugisisk uten noen ting skrevet ned på portugisisk på forhåns. Jeg følte meg veldig komfortabel der jeg sto, men jeg husker ikke noe særlig av det jeg sa, men det må nok ha vært bra siden veldig mange kom opp til meg etterpå og sa at det var en flott tale. Veldig gøy!

Men nå over til selve juledelen av dette innlegget. Julaften for oss var ikke så altfor spesiell fordi vi er i USA. Vi hadde vanligdag fram til 6 og da sikk vi en musikalsk framstilling juleevangeliet. Veldig koselig med andre ord. Etter fikk vi se filmen "A Christmas Carol" Den om Scrooge og de tre spøkelsene fra fortiden, nåtiden og framtidens jul. Det var en veldig fin film og en koselig kveld. Popcorn fikk vi også. Da vi våknet idag brukte vi litt tid på å åpne pakker, før vi gikk til frokost. Og da vi kom til klasserommet fant vi ut at julenissen hadde vært der. For det hang julestrømper med initialene våre på og ventet på oss.

Så vi koste oss litt i klasserommet før det var på tide å gå til dagens Devotional. I dag hadde vi privilegiet av å få besøk av nok an Apostel. Denne gangen var det Russel M. Nelson som kom og snakket til oss. Jeg føler meg  veldig priviligert som har anledningen til å være her på stunder som dette. Det er ikke ofte man får muligheten til å se en av Herrens Apostler, men jeg har faktisk sett to. Hittil i dag har vi sunget mye og hørt på flotte taler og vakker sang fra koret. Senere i kveld skal det være et talentshow og vi får se en til julefilm, men jeg vet ikke helt hvilken det er. Men jeg gleder meg virkelig til fortsettelsen på denne kvelden. De tar virkelig godt vare på oss her. Jeg savner selvfølgelig julefeiringen hjemme i Norge, men fordi det er så tettpakket program her, får jeg liksom ikke så mye tid til å kjenne på hjemlengselen. Jeg er glad i alle dere som leser dette og ønsker dere en fantastisk jul videre

Dette er en liten julehilsen her fra MTC. På min høyre side står kompanjongen min Eldste Bascom (han har en veldig snill familie som har gitt meg en del julegaver å åpne), så har du romkameratene mine Eldste Harris og Eldste Judd og til slutt den eneste jenta i klassen vår: Søster Parker.

God Jul alle sammen

Hilsen Eldste Totland

Portal-Master

Hei alle sammen!

 

I dag legger jeg ved litt flere bilder bare for å sprite opp bloggen litt. Det første bildet er av meg i min fantastisk komfortable morgenkåpe som jeg går i hver morgen og kveld. Jeg elsker den, det beste er selvfølgelig at jeg fant den her på MTC så det kostet meg ingenting. Det bildet er også det siste bildet hvor jeg har forholdsvis langt hår på en stund (langt for en misjonær), for i dag skal det klippes. Jeg gruer meg litt fordi jeg har hørt at de ikke er spesielt flinke. Jeg har hørt at de bare kjører over med "gressklipperen" og at vi ikke har noe særlig vi skulle ha sagt. Ja, misjonærlivet er jo på mange måter likt militæret så hvorfor gjøre forskjell på hårklippen.

 

 

For et par dager siden fikk jeg litt post, noe som ikke er hverdagskost for meg. Det ene var et kjempefint hjemmelaget kort fra mitt kjære søskenbarn, Eskil. Han hadde tydeligvis laget det helt selv og skrevet og tegnet inni. Han skrev veldig kort og konsist og ønsket meg en god jul og et "gått nyttår." Jeg ble så glad at jeg selvfølgelig måtte sende ham et kort tilbake. Så hvis du leser dette tante Ingvild, så kan du fortelle Eskil at han kommer til å få et brev i posten om forhåpentligvis ikke så altfor lenge.

 

 

Men den største overraskelsen var at jeg fikk en STOR pakke fra kompanjongen min, Eldste Bascoms, foreldre. De hadde vell fått det for seg at jeg ikke får så mye siden mine nærmeste bor så langt unna og at det ville være urettferdig for meg at Eldste Bascom skulle sitte alene med en så stor pakke. Så da fikk jeg en også. Som dere kan se på bildet under er det snakk om en rimelig stor eske.

 

 

Inni esken var det hele 12 (!) individuelle pakker. Det er en såkalt "12 days of Christmas" hvor man åpner en pakke hver dag fra den 14. desember fram til jul. Med andre ord en halv pakkekalender, men med ganske gode gaver. Jeg er spent på å se hva som venter meg i dagene som kommer. Men jeg er selvfølgelig veldig takknemlig for å ha fått noe slikt. Aldri i livet at jeg hadde ventet meg det.

 

Dagens siste bilde er et bilde av en slipsknute som jeg netttopp har lært meg. Den er kalt en Ferronsonatt, oppkalt etter tre misjonærer som har vært her i et par uker mer enn oss.

 

 

Jeg synes den er kul og morsom å knyte. Vi ble lovt at vi skulle få lære den når vi hadde vært her i 4 uker og forrige uke hadde vi endelig det, så da kom Eldste Watt innom rommet for å lære oss. nå er vi offisielt erfarne misjonærer her på MTC og det er opp til oss og gi the Ferronsonatt videre til de yngre guttene. Bortsett fra Eldste Watt, Ferrin og Johnson (som dro i dag) er vi nå de eldste her. det har kommet en haug med andre som skal lære portugisisk som vi har fått i jobb å lære opp. Derfor har jeg og Eldste Bascom fått jobben som on-line trainers eller Portal-master som det kalles på folkemunne. Vi skal altså lære dem å bruke PCene her. 

 

Men nå må jeg dessverre logge av fordi tiden løper fra meg. Jeg skal forresten tilbake til norskklassen å undervise mer norsk. Det gleder jeg meg veldig til! Vi har fått til en ordning sånn at jeg kan være med dem i en time hver tirsdag. Det er en utrolig stor glede for meg å ha muligheten til det.

 

Hade bra!

 

Hilsen Eldste Totland

En måned i MTC!

Wow, nå har jeg visst vært her i snart en måned! Det er så rart å tenke på fordi tiden føles veldig rar her. Dagene føles kjempelange, fordi de faktisk er det. Vi studerer jo bokstavelig talt hele dagen. Men ukene flyr forbi. Nå har jeg vært her i fire uker og jeg drar om fem. Jeg skjønner virkelig ikke hvor tiden har gått.

Det er veldig morsomt å tenke på hvor mye portugisisk jeg har lært på en måned. Mildt sagt mye mer enn fransk som jeg brukte 4 år på. Vi jobber hardt for å lære oss språket så best som mulig. Vi får drillet inn i hodet at vi må bruke det for å lære det. Derfor har vi allerede hatt et par dager hvor målet har vært å bare snakke portugisisk. Det er fantastisk hvor stor framgangen er etter en sånn dag. Lærerne våre sier at forskjellen er som natt og dag. I tillegg har jeg begynt å studere bedre. Jeg har forstått viktigheten av å sette seg mål kvelden før om hva man skal studere neste dag. Når man har mål og jobbe mot går mye mindre tid bort til å tenke på hva man skal gjøre. Så de siste dagene har jeg jobbet en del med gramatikk. Det er mange prinsipper som må drilles inn, men det kommer nok etter hvert. I timen i går hadde vi for eksempel om subjunktiv, noe jeg ikke er sikker på om jeg har lært om i norsken en gang. Kanskje jeg må ta opp norsk når jeg kommer hjem, bare for å være sikker på at jeg ikke snakker bedre portugisisk enn norsk.

Nå har vinteren kommet hit og som dere kan se på bildet under har det lagt seg et fint lite snølag på bakken her. Det er virkelig koselig og vi kan føle julestemningen krype på. Jeg må bare prøve å nyte snøen så mye som mulig mens jeg kan, for jeg vet ikke hvor mye snø det blir i Portugal.

Apropos julestemning, så fikk jeg en pakke hjemmefra for noen dager siden. Mamma og pappa hadde sendt meg en del norske godsaker: pepperkaker, melkesjokolade, seigmenn og julemarsipan. Det gjorde m,eg veldig glad. For uansett hvor bra amerikansk snacks er, så kan det ikke nå opp til god gammel, norsk melkesjokolade. Etter at jeg hadde delt litt rundt omkring, er de fleste jeg kjenner her enige i den påstanden.

Jeg nevnte i forrige innlegg at jeg har begynt å få en ok slipssamling. Så jeg tenkte at jeg skulle legge ved et bilde av alle sammen denne gangen. Jeg har vel 19 nå fordi jeg har byttet litt siden sist. Slipsene til høyre er forresten noen jeg fikk gratis, som jeg bare har tenkt å bruke som valuta for å få tak i bedre slips.

Hvis dere er veldig observante, så legger dere kanskje merke til at det henger noe stort og hvit på skapdøren min. Det er en badekåpe jeg faktisk fant her. Ta det rolig, jeg vasket den etter jeg fant den. For på badet har vi en "free box" hvor folk kan legge igjen ting de ikke vil ha med seg. Så jeg fant altså den og en frakk jeg kan bruke når der kaldt. Jeg fant virkelig gull den gangen. Badekåpen er utrolig behagelig og jeg bruker den hver kveld. Føler meg nesten som en konge når jeg vandrer rundt i gangene med bådekåpen min.

Uansett, jeg setter veldig pris på alle dere som har interesse av å lese om det jeg river med. Jeg beklager at det ikke er så mye som skjer mens jeg er her på MTC, for som sagt dagene er ganske like. Men jeg skal etter planen til Portugal 15. Januar, så etter det blir det kanskje litt mer interessante innlegg. Litt mer enn badekåper og slips.

Jeg er glad i dere alle!

Hilsen Eldste Totland

Bom Dia meus amigos! Tudo Bem?

Nå har jeg vært her på MTC i tre uker og det er veldig rart å tenke på at jeg har vært her så lenge allerede! Dagene her er kjempe treige, men ukene flyr forbi. Det er allerede desember og det er sinnsykt å tenke på. Det kommer til å bli rart å være her gjennom jula. Jeg merker at jeg allerede har hatt en del framgang med språket. Jeg er faktisk i stand til å holde en samtale nå og hver gang vi underviser "undersøkere" nå  får vi ikke lov til å ha med notater. Dermed blir det mye mer samtalebasert og vi snakker om ting vi vet og ikke bare ting vi har skrevet ned og oversatt på forhånd. Vi har ved flere anledninger begynt å snakke om helt andre ting enn vi hadde planlagt, bare fordi samtalen er så flytende og fordi vi er i stand til å si flere ting på portugisisk nå. Jeg har  allerede memorisert flere ting utenat på portugisk. I morgen er vi forresten blitt utfordret av læreren vår til å bare snakke portugisisk hele degen. Ingenting engelsk i det hele tatt, ingen unntak! Det kommer til å bli spennende

Samholdet er sterkt her og vi hjelper virkelig hverandre når noen har det vanskelig eller sliter med språket.Men for et par dager siden fikk tre personer i klassen min soim skal til Brasil beskjed om at de hadde fått visumene sine, så det betydde at de kunne dra dit de egentlig skulle være på MTC. Det betyr at klassen vår krympet litt og vi er allerede blitt som en familie her, så det var litt trist at de måtte dra allerede. Så nå er vi 9 stykker i "familien" vår. 7 som skal til Portugal og 2 som skal til Kapp Verde.  Heldigvis fikk vi tatt noen familiebilder under julelysene som allerede er kommet opp, før de måtte dra.

Noen ganger så får jeg litt hjemlengsel her. Jeg savner Norge en del. Men for et par dager siden, snek jeg meg inn i norsk klassen her. Min gode venn Josiah Da Costa er lærer her, så jeg fikk hjelpe til å undervise dem, og det var kjempegøy! Jeg tror aldri jeg har vært så glad som da jeg fikk muligheten til å snakke norsk. Jeg håper virkelig jeg får tid til å hjelpe dem mer, men det er trangt med tid så det blir ikke lett. Men jeg har snakket med grenspresidenten min og han sa at vi kanskje kan finne en løsning. Det er tre misjonærer som skal til Norge og de er veldig hyggelige. Jeg husker ikke navnet deres i farten, men jeg sa at hvis de kommer til Stavanger eller Bodø må de hilse fra meg.

En siste ting jeg skal prøve å få med er at slips faktisk er valuta her. Om kveldene går folk rundt i gangene og prøver å bytte slips. "Tie-trading" er et kjempe morsomt fenomen. Jeg har allerede økt samlingen min en god del. Jeg kom hit med mindre enn 10 slips og nå har jeg 21! Noen av de er faktisk ganske fine også. De er alltid spennende når man får tak i et slips man har siklet etter en stund. I forrige uke fikk jeg hendene mine på et lilla slips med navnet "Grape Soda" (Ja vi navngir slipsene våre også). Det hadde jeg siklet etter lenge og endelig var det mitt. Bortsett fra det har jeg fått tak i en del andre som er noen godbiter, men en god del skal bare brukes til bytting.

Det var visst alt jeg fikk tid til for denne gang! Jeg hadde blitt veldig glad hvis jeg kan få høre fra noen av dere. DearElder.com er en veldig bra og enkel måte og sende brev på.

Eu amo vôces!

Hilsen Eldste Totland