Jeg vil begynne med å fortelle om noe som skjedde på
fredag. Vi som ikke er fra USA eller Canada fikk dra på en utflukt til
Salt Lake City og Temple Square. Vi måtte stå opp kl 6, men det var helt
klart verdt det. Da vi kom opp til Temple Square var det fortsatt
daggry, så vi fikk tatt noen fine bilder av templet.
Etter en liten rundtur
fikk vi muligheten til å gå inn i templet. Jeg skal ikke si så mye om
det, men jeg vil si at det var fantastisk og vakkert og at jeg følte
Guds nærvær sterkt. Jeg elsker å lese litt i skriftene når jeg er der
inne. Denne gangen bladde jeg tilfeldig opp i Moroni 7 i, hvis dere har
en Mormons Bok tilgjengelig anbefaler jeg dere å lese det kapitlet. Det
minte meg på spørsmål jeg hadde da jeg undersøkte kirken om hvordan jeg
skille ut mine egne tanker fra det som faktisk er tanker fra Gud. Og
svaret fikk jeg fra dette skriftstedet. Det snakker om hvordan vi kan
legge merke til hva som er av Gud og også om hvor sterk og
betydningsfull kjærlighet er.
Da vi var ferdige på Temple Square ble vi kjørt videre
til en plass som blir kalt Welfare Square. Det er der kirkens
humanitærarbeids avdelig har kontor. Vi fikk en guidet tur der også. Vi
fikk se hvor mye veldedighetsarbeid kirken faktisk gjør. De samler mass
klær som de gir bort, lager hundre tusenvis av skole- og hygienesett, de
har hjelpt millioner av mennesker i nød ved å skaffe dem rent vann,
rullestoler og utdanning, samt bare i 2011 var representanter fra kirken
noen av de første til å hjelpe til på hele 111 forskjellige
katastrofer. I tillegg er de fleste som jobber med å lage disse tingene
innvandrere eller flyktninger uten andre muligheter, og de får en
ordentlig opplæring i engelsk og nødvendige arbeidsferdigheter. Hvis de
har fire timer jobb og fire timer engelskopplæring i løpet av en dag får
de betalt for åtte timer. Det er godt å se at kirken faktisk lever det
de lærer bort. Jeg er veldig motivert til å hjelpe folk ikke bare på
denne misjonen, men også når jeg kommer hjem.
Dette
er en liten del av klærne de har samlet inn og skal gi bort.
På
søndag fikk jeg forresten muligheten til å holde tale i kirken. Jeg vet
ikke om jeg har fortalt om dette før, men hver søndag er det to eller
tre misjonærer som skal holde tale på portugisisk. De blir kalt opp rett
før de må holde den, så alle må forberede en tale kvelden før. Denne
søndagen ble altså jeg kalt opp. Jeg var i stand til å stå der å bable i
noen minutter på portugisisk uten noen ting skrevet ned på portugisisk
på forhåns. Jeg følte meg veldig komfortabel der jeg sto, men jeg husker
ikke noe særlig av det jeg sa, men det må nok ha vært bra siden veldig
mange kom opp til meg etterpå og sa at det var en flott tale. Veldig
gøy!
Men nå over til selve juledelen av dette innlegget.
Julaften for oss var ikke så altfor spesiell fordi vi er i USA. Vi hadde
vanligdag fram til 6 og da sikk vi en musikalsk framstilling
juleevangeliet. Veldig koselig med andre ord. Etter fikk vi se filmen "A
Christmas Carol" Den om Scrooge og de tre spøkelsene fra fortiden,
nåtiden og framtidens jul. Det var en veldig fin film og en koselig
kveld. Popcorn fikk vi også. Da vi våknet idag brukte vi litt tid på å
åpne pakker, før vi gikk til frokost. Og da vi kom til klasserommet fant
vi ut at julenissen hadde vært der. For det hang julestrømper med
initialene våre på og ventet på oss.
Så
vi koste oss litt i klasserommet før det var på tide å gå til dagens
Devotional. I dag hadde vi privilegiet av å få besøk av nok an Apostel.
Denne gangen var det Russel M. Nelson som kom og snakket til oss. Jeg
føler meg veldig priviligert som har anledningen til å være her på
stunder som dette. Det er ikke ofte man får muligheten til å se en av
Herrens Apostler, men jeg har faktisk sett to. Hittil i dag har vi
sunget mye og hørt på flotte taler og vakker sang fra koret. Senere i
kveld skal det være et talentshow og vi får se en til julefilm, men jeg
vet ikke helt hvilken det er. Men jeg gleder meg virkelig til
fortsettelsen på denne kvelden. De tar virkelig godt vare på oss her.
Jeg savner selvfølgelig julefeiringen hjemme i Norge, men fordi det er
så tettpakket program her, får jeg liksom ikke så mye tid til å kjenne
på hjemlengselen. Jeg er glad i alle dere som leser dette og ønsker dere
en fantastisk jul videre
Dette er en liten julehilsen her fra
MTC. På min høyre side står kompanjongen min Eldste Bascom (han har en
veldig snill familie som har gitt meg en del julegaver å åpne), så har
du romkameratene mine Eldste Harris og Eldste Judd og til slutt den
eneste jenta i klassen vår: Søster Parker.
God Jul alle sammen
Hilsen Eldste
Totland
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar