Bom Dia meus amigos! Tudo Bem?

Nå har jeg vært her på MTC i tre uker og det er veldig rart å tenke på at jeg har vært her så lenge allerede! Dagene her er kjempe treige, men ukene flyr forbi. Det er allerede desember og det er sinnsykt å tenke på. Det kommer til å bli rart å være her gjennom jula. Jeg merker at jeg allerede har hatt en del framgang med språket. Jeg er faktisk i stand til å holde en samtale nå og hver gang vi underviser "undersøkere" nå  får vi ikke lov til å ha med notater. Dermed blir det mye mer samtalebasert og vi snakker om ting vi vet og ikke bare ting vi har skrevet ned og oversatt på forhånd. Vi har ved flere anledninger begynt å snakke om helt andre ting enn vi hadde planlagt, bare fordi samtalen er så flytende og fordi vi er i stand til å si flere ting på portugisisk nå. Jeg har  allerede memorisert flere ting utenat på portugisk. I morgen er vi forresten blitt utfordret av læreren vår til å bare snakke portugisisk hele degen. Ingenting engelsk i det hele tatt, ingen unntak! Det kommer til å bli spennende

Samholdet er sterkt her og vi hjelper virkelig hverandre når noen har det vanskelig eller sliter med språket.Men for et par dager siden fikk tre personer i klassen min soim skal til Brasil beskjed om at de hadde fått visumene sine, så det betydde at de kunne dra dit de egentlig skulle være på MTC. Det betyr at klassen vår krympet litt og vi er allerede blitt som en familie her, så det var litt trist at de måtte dra allerede. Så nå er vi 9 stykker i "familien" vår. 7 som skal til Portugal og 2 som skal til Kapp Verde.  Heldigvis fikk vi tatt noen familiebilder under julelysene som allerede er kommet opp, før de måtte dra.

Noen ganger så får jeg litt hjemlengsel her. Jeg savner Norge en del. Men for et par dager siden, snek jeg meg inn i norsk klassen her. Min gode venn Josiah Da Costa er lærer her, så jeg fikk hjelpe til å undervise dem, og det var kjempegøy! Jeg tror aldri jeg har vært så glad som da jeg fikk muligheten til å snakke norsk. Jeg håper virkelig jeg får tid til å hjelpe dem mer, men det er trangt med tid så det blir ikke lett. Men jeg har snakket med grenspresidenten min og han sa at vi kanskje kan finne en løsning. Det er tre misjonærer som skal til Norge og de er veldig hyggelige. Jeg husker ikke navnet deres i farten, men jeg sa at hvis de kommer til Stavanger eller Bodø må de hilse fra meg.

En siste ting jeg skal prøve å få med er at slips faktisk er valuta her. Om kveldene går folk rundt i gangene og prøver å bytte slips. "Tie-trading" er et kjempe morsomt fenomen. Jeg har allerede økt samlingen min en god del. Jeg kom hit med mindre enn 10 slips og nå har jeg 21! Noen av de er faktisk ganske fine også. De er alltid spennende når man får tak i et slips man har siklet etter en stund. I forrige uke fikk jeg hendene mine på et lilla slips med navnet "Grape Soda" (Ja vi navngir slipsene våre også). Det hadde jeg siklet etter lenge og endelig var det mitt. Bortsett fra det har jeg fått tak i en del andre som er noen godbiter, men en god del skal bare brukes til bytting.

Det var visst alt jeg fikk tid til for denne gang! Jeg hadde blitt veldig glad hvis jeg kan få høre fra noen av dere. DearElder.com er en veldig bra og enkel måte og sende brev på.

Eu amo vôces!

Hilsen Eldste Totland