Hoven finger

Hei der hjemme!

 

Jeg vet ikke helt hva jeg skal skrive for denne uken har vært litt så som så. Det har sikkert noe å gjøre med at jeg er veldig sliten og ikke har mye lyst til å arbeide. For hvis det er noe jeg har lært så langt på misjonen er at den eneste måten å være glad på en misjon er å jobbe. Så det er nok det som har manglet litt for min del, gleden over arbeid. Når jeg ikke jobber hardt blir jeg enda slitnere tro det eller ei, for da ender vi som regel opp med å bare vandre rundt i flere timer. Det er aldri gøy, så jeg har mye jeg må forbredre meg på!

 

Det mest spennende som skjedde denne uken var vel at jeg ble bitt av en veps. Det gjorde sinnsykt vondt. Jeg sto bare å lente meg på noe da jeg så noe gult og svart lande på fingeren min. Men en gang jeg så det følte jeg et elektrisk sjokk opp gjennom fingeren og handa. Det var ganske ekkelt. Så jeg begynte å hoppe rundt og vifte med fingeren. Jeg regner med at det må ha sett ganske komisk ut. Etterhvert begynte fingeren å hovne opp en god del også. Det så ut sompekefingeren min hadde fått seg en panne. Jeg klarte så vidt å bøye fingeren fordi jeg ble stukkket rett på fingerleddet. Dere kan se for dere selv og gjette hvilken finger som ble stukket.

 

 

Bortsett fra det hadde vi noen gode leksjoner denne uken. Vi underviste Edgar og Fatima igjen (familien som jeg nevnte i forrige brev) Til nå har vi undervist alt de trenger å vite og de har tatt i mot alt med åpne armer. De sa at det vi underviser virkelig treffer dem rett i hjertet og at de allerede vet at det er sant. Det er fantastisk å høre. Etter besøket vårt på tirsdag ville de til og med at vi skulle bli litt ekstra for å spise en liten matbit. Det sa vi ikke nei til. På onsdag hadde vi også en familiens hjemmaften med dem og biskopens familie. Det gikk kjempebra og de kom alle godt overens. Det var veldig gøy å se våre undersøkere bli integrert i menigheten og jeg håper virkelig at det kan fortsette slik.

 

Jeg fikk forresten en pakke fra mamma og pappa i løpet av uka. Og en av gjenstandene den inneholdt var en brunost. Det var lenge siden det. Jeg lot de andre få smake litt og de synes det var kjempegodt. Så fordi vi ikke hadde mer brød igjen i morges spiste vi mariekjeks med brunost. Det var faktisk kjempegodt. Mariekjeksen komplimenterte brunost perfekt, så vi har fra nå av kalt den retten en "high-five in the mouth". Gode saker.

 

Det tror jeg var alt for denne gang. Som en liten bonus legger jeg ved noen bilder fra forrige P-day i Sintra.