Transfer er alltid interessant

Hei igjen!

 

Som dere kanskje skjønner fra overskriften har det vært transfers igjen. På søndagskveld fikk vi vite at jeg skal fortsette her i Mem Martins og at Eldste Owens ?skulle flytte til et annet område som heter Covilhã. Det er litt trist fordi vi kom godt overens og har hatt det gøy sammen. Men vi ble ikke særlig overrasket for vi ventet at hvertfall en av oss skulle bort. Men det er trist likevel. Jeg kommer til å savne den lille lekeapen han alltid hadde med seg (den hjalp mye da vi hadde barn i rommet)

 

 

Vi begynte akkurat å få litt fart på arbeidet, så det er litt trist at vi ikke kan fortsette sammen på det vi startet. Vi har forresten undervist for en stund denne fantastiske familien hvor bare svigermoren til undersøkeren vår er medlem. Vi elsker dem og jeg tror de liker oss også. Yolanda (medlemmet) sa til oss at av de mange misjonærene som har vært innom her er vi noen av de første som har vært i stand til å få Sevara (svigerdatteren) til å åpne seg og virkelig begynne like kirka. Jeg vet ikke hva som har skjedd, deter hvertfall ikke noe vi har gjort forskjellig, men vi kan virkelig se en forskjell i Sevara og resten av familien etter at vi begynte å snakke med dem. Det er kjempegøy å se sånne ting. Hvis alt går etter planen skal Sevara og datteren hennes bli døpt i september. Håpet vårt er at hvis hun blir døpt kan João (mannen til Yolanda) og Nelson (ikke med på bildet, men mannen til Sevara og sønnen til Yolanda) følge etter. Jeg er virkelig blitt glad i denne familien.

 

 

Ja, nå er jeg altså inne i mitt sjette transfer. Det er sinnsykt hvordan tiden flyr. For første gang er jeg seniorkompanjong. Det vil si at jeg er den misjonæren som har mer tid på misjonen. For jeg har nå motatt min nye kollega, Eldste Cluff fra Arizona. Han virker veldig kul, og jeg tror vi kan komme godt overens. Den eneste utfordringen er at han bare har noen måneder på misjonen. iiiiiiik, det betyr mer ansvar for meg. Jeg har dessverre ikke noen bilder av Eldste Cluff og meg enda, men det kommer neste uke (håper jeg). Han har forresten en kjæreste som er på misjon i Sverige, og stavspresidenten hans er den norske misjonspresidenten, President Evans. Det er ganske kult, så vi kommer nok til å ha en del å snakke om.

 

Vel det var alt jeg kom på å skrive om for denne gang. Hvis noen lurer, så har jeg det ganske bra og trives her med det jeg gjør.

 

Ha det bra alle sammen, vi snakkes til neste uka.

 

Hilsen Eldste Totland