Hade bra 2013 og hei på deg 2014

Hei på alle dere der hjemme!

Nå er julen så og si over og et nytt år er rett rundt hjørnet. Jeg hadde en rolig og annerledes, men veldig koselig jul. Av en eller grunn vil ikke datamaskinen jeg er på i dag la meg laste opp bilder, så dere får ta til takke med mine beskrivende ord.

På formiddagen på julaften hadde jeg muligheten til å snakke med familien min på Skype. Det var veldig koselig, men tiden gikk veldig fort. Så før vi hadde snakket noe særlig var vi nødt til å legge på. Men det var godt å høre at de hadde det bra og at de var klare til å få julebesøk. Det var med  gode ord de beskrev lukten av pinnekjøttet, så jeg kjente litt savn da vi snakket om det. Men alt i alt har jeg ikke mye hjemlengsel, jeg ha vært borte for lenge til å ha problemer med det.

Selve julefeiringen var veldig rolig. Vi besøkte en del medlemmer på juleaften og første juledag og fikk god mat og fikk delt litt julestemning med dem. Det ble veldig lite jobb på oss disse to dagene. Vi endte faktisk opp med å overnatte sammen med de andre misjonærene i Seixal i to dager. Det var koselig latskap. Vi har det veldig morsomt sammen, så det var to gode dager med julefeiring. 

Nå går vi snart inn i et nytt år og jeg ser veldig fram til det. Jeg er spent på å se hva 2014 har å tilby. Det blir sikkert fullt av mange gode misjonæropplevelser. Jeg håper at dere der hjemme kan få slike opplevelser også for det er virkelig de største gledene jeg kjenner til. Jeg har et mål om å bli en enda bedre person i 2014, så jeg har lagd meg mål og planer for å nå de målene. Så det blir spennende å se hvordan det går.

Vel jeg håper at dere har hatt en fantastisk god jul og at dere vil gjøre det beste dere kan for å ha et utrolig fantastisk nytt år.

Hjertlig hilsen Eldste Totland

God Jul

God Jul alle sammen! Selv om det ikke virker sånn har julen omsider kommet til Portugal også. Jeg ser veldig fram til å feire jul her. Vi har allerede planer om å spise middag med medlemmer på julaften og lunsj på første juledag. Medlemmene her tar veldig godt vare på oss og vi føler oss veldig satt pris på. Denne søndagen spiste vi for eksempel lunsj hos Clovis, et medlem som jobber i Norge. Han inviterte oss til å spise norsk røkelaks og gav oss julegaver fra Norge. Det var veldig kult.

På torsdag hadde vi en julekonferanse hvor så og si halvparten av alle misjonærene i Portugal møttes for å minnes den juletiden. Det var en veldig god konferanse. Jeg fikk møtt mange gode venner, vi fikk god mat, vi utvekslet julegaver, men viktigst av alt vi fikk følt på en fantastisk god juleånd. Det var en veldig god dag, og vi dro alle derfra med store smil om munnen.

En av grunnene til at jeg ser veldig fram til å feire jul her på misjonen er at jeg har virkelig en mulighet til å sette pris på den virkelige meningen bak julen, nemlig Jesus Kristus sin fødsel. Siden vi som misjonærer lever i veldig enkle forhold og ikke kommer til å delta i store fester, tror jeg dette er en ypperlig mulighet til å komme meg nærmere Frelseren min. Derfor har jeg planer om å studere litt ekstra om Han i denne tiden og virkelig tenke på hva han har gjort for meg og hva jeg kan gjøre for andre, istedenfor å bare tenke på meg meg meg. Julen er en tid for kjærlighet, derfor er det det vi burde dyrke i disse juletider. Jeg inviterer dere til å gjøre det samme. Hvis dere har lyst til å føle en enda større fred og kjærlighet på julaften kan dere slå av alle distraksjoner som tv og radio, sett dere ned som en familie, nyt stillheten, og les julehistorien i Bibelen eller eventuelt bare ha en liten samtale om Jesu betydning i deres liv. For å gjøre dette enda mer spesielt kan alt dette gjøres under skjæret fra et stearinlys. Det er noe jeg kommer til å gjøre hvertfall, og jeg gleder meg masse.

For å ikke ta for mye vekk fra julestemningen ved dette brevet velger jeg å stoppe her. Jeg har lagt ved et bilde fra julefesten vi hadde  menigheten forrige uke. Og et par bilder fra turen vår i dyrehagen på mandag. Det var en morsom tur. Som dere kan se på bildet hadde de et forrykende delfinshow. I tillegg til det fikk vi se en mangfold av verdens eksotiske dyr. Vi koste oss kan du si.

Men uansett, ha en fantastisk jul alle der hjemme!

Julehilsen Eldste Totland

Julen nærmer seg

Hei igjen!

Nå begynner julen å nærme seg, men det føles virkelig ikke slik. For på lørdag var det hele 20 plussgrader. Det er ikke det jeg forbinder med jul.

Men uansett, misjonslivet går bra. På søndag ble Gilda bekreftet som medlem av kirka og mottok den Hellige Ånds gave. Det var en veldig god dag. Vi har i tillegg funnet en del nye undersøkere som jeg ser veldig fram til å snakke mer med. Her om dagen bestemte vi oss for å snakke med en dame fra brasil på gaten. Hun virket veldig lei seg der hun gikk, så vi prøvde å trøste henne litt. Da vi begynte å snakke om budskapet vårt lyste hun opp og dro derfra med et helt nytt humør. Vi fikk snakket mer med henne og mannen hennes på søndag. De er et veldig kult ektepar som mottok det vi hadde å si på en veldig god måte. Jeg følte meg veldig, veldig bra da vi forlot den leksjonen.

På lørdag arrangerte menigheten en julefest. Det var en veldig flottstemning og alle koste seg. Ungdommen i menigheten hadde satt opp et lite skuespill om meningen med julen og vi sang noen sanger. Vi misjonærene bidro også. I tillegg til å synge i koret ble vi bedt om å avslutte med en sang bare oss. Problemet var at vi ikke visste det før vi kom dit. Så vi hadde en halvtime på å lære oss Jingle Bell Rock og koreografere en dans. Vi klarte det faktisk! Det var utrolig gøy og vi fikk en tundrende applaus da vi var ferdige. Selvfølgelig feilet vi litt, men det gjorde ingenting for alle elsket det.

Dessverre har jeg ingen bilder å legge ved i dag fordi vi er på en elektronikkbutikk og skriver epost kjempekvikt før vi skal til dyrehparken i Lisboa. Så ja, jeg må stikke for vi må rekke et delfinshow.

Hade bra alle sammen. Håper dere har en god adventstund.

Hilsen Eldste Totland 

Hurra for dåp!

Hei alle sammen

Jeg beklager at jeg sender denne eposten en dag senere, men vi gikk rett og slett tom for tid på mandag.

Denne uken har vært en spesiell uke for meg. Først og fremst burde jeg vel si at vi har hatt transfers igjen, men det var ikke store forandringene. Jeg skal bli her i Quinta do Conde sammen med Eldste Dalton hvertfall 6 uker til. Så det betyr at jeg skal være her til over jul og nytår hvertfall, jippi.

Den beste nyheten for denne uken er at Gilda ble endelig døpt. Historien som ledet opp til dåpen hennes er helt fantastisk. For jeg føler at vi ikke har gjort noe, det har vært fullstendig mellom henne og Gud. Som jeg allerede har sagt har hun allerede lest Mormons Bok to ganger og vært i kirka i over to måneder, og jeg kan virkelig se med mine egne øyne forskjellen disse tingene har gjort i livet hennes. Hun er fantastisk og har en stor tro. Det var en veldig god følelse og høre henne si at hun ville bli døpt denne søndagen og at hun ville at jeg skulle gjøre det. Det var en stor ære for meg. Disse opplevelsene har virkelig styrket vitnesbyrdet mitt om Mormons Bok. Jeg vet at det er en bok fra Gud som har kraft til å forandre livet til hvem som helst.

Begynnelsen av denne uken var litt middels. For vi var nødt til å tilbringe noen dager uten å gjøre noe som helst fordi jeg fikk en infeksjon i kneet.

Forrige helg fant jeg ut at kneet mitt var veldig hovent og betent. Det gjorde veldig vondt og legge press på det. Så jeg brukte mye av tirsdagen til å finne en lege og på onsdag klarte vi endelig å snakke med en. Hun regnet med at det var et insektbitt av et eller annet slag, så hun gav meg en resept på tre forskjellige medisiner jeg må ta flere ganger om dagen. Det er irriterende, men det må jo til. Det er bare utrolig forvirrende for jeg har ingen anelse om hva det var som bet meg. Men jaja, nå er jeg hvertfall mye bedre, så dere trenger ikke bekymre dere.

Det var nyhetene for denne uken. Håper dere har det bra.

Hilsen Eldste Totland

Mission Tour

Heisann alle der hjemme

Denne uka har ikke vært like begivenhetsrik som den forrige. Dagene går som vanlig og arbeidet her i Quinta do Conde er ikke det letteste for det er minimalt med folk på gatene. Spesielt nå som det begynner å bli kaldere. Men vi har et lyspunkt hvertfall. Gilda er en undersøker vi har jobbet med så og si siden jeg kom hit. Hun har vært i kirken mange ganger, har lest hele Mormons Bok to ganger, så hun er veldig klar for å bli døpt. Det eneste problemet er at hun bor sammen med en mann og kan derfor ikke bli døpt. Men de gode nyhetene vi fikk for noen uker siden er at hun har planer om å flytte ut. Hun har nå funnet en leilighet og skal flytte i neste uka eller den etter det. Det betyr at vi kan muligens ha en dåp her i Quinta do Conde om ikke så lenge. Det er jeg veldig spent på.

Andre nyheter om denne uka er at på lørdag hadde vi en stor konferanse med over halvparten av misjonen. Denne konferansen er det som kalles en "Mission Tour". Det vil si at en av lederne over kirka i Europa, Eldste Dyches, kom for å besøke vår misjon og se hvordan det går. I tillegg underviste han oss en del om hvordan vi kan bli bedre misjonærer. Det va en veldig god konferanse og vi dro alle derfra styrket i troen på at vi kan gjøre godt arbeid. Vi følte oss veldig elsket av han og kona hans.Jeg har ikke notatene mine med meg akkurat nå, så jeg kan ikke si akkurat hva han sa. Jeg husker bare at det var veldig bra.

Det var to ting som jeg kan si var de morsomste med denne konferansen. 1) Vi fikk se mange gode venner igjen. Jeg traff for eksempel Eldste Smith og Eldste Gaertner og Eldste Denney, Wertz og Judd fra tiden i MTC. 2) Men det aller morsomste var at vi fikk lov til å ta båt til Lisboa for å komme oss til konferansen. For å komme dit tidsnok måtte vi ta båten klokka 7 om morgenen. Det betydde at vi måtte en overnattingsfest i Seixal siden vi måtte stå opp halv fem. Men eventyret stoppet ikke der. Selv om vi småløp til stasjonen mistet vi bussen som gikk til kaia med noen få sekunder, derfor måtte vi ta taxi. Jippi! Men vi kom oss hvertfall fram til båten tidsnok og jeg likte båtturen over elva kjempegodt. Det er veldig lenge siden jeg har vært på en båt. I tillegg fikk vi se soloppgangen. Det var en veldig flott opplevelse.

Det var morsomt å tilbringe denne lille reisen sammen med distriktet mitt. Så selvfølgelig måtte vi ta et gruppebilde.

Her har vi fra venstre bak: Søster Vomocil, Søster Galloway, Eldste Dunford, Eldste Fry, meg og Eldste Dalton. Jeg er veldig glad i disse kollegaene mine. Det er en flott gjeng.

Men jeg tror det var alt jeg hadde for denne gang. Jeg håper dere har det bra.

Hilsen Eldste Totland 

Golf og musejakt

Hei på dere!

 

Denne uken har vært ganske eventfull. Jeg har ikke så mye tid idag, så det blir litt mer bilder. Men det er jo alltid gøy. Forrige mandag klarte vi endelig å fange en mus som vi har hatt i huset i flere uker. Vi la ut flere musefeller, men den bare spiste agnet uten at fellene slo seg sammen. Vi prøvde også å fange den med et spesielt lim som vi kjøpte, men det virket heller ikke. Til slutt var vi blitt fullstendig lei av den og vi kunne høre den kravle rundt bak skapet. Så vi gikk til angrep. Vi flyttet på hele skapet og fant ut bak der var det ikke vasket på lang, lang tid. Det var utrolig skittent og fult av kryp. Vi begynte å vaske litt der bak og trampe på småkrypene, da plutselig musa kom fykende ut. Vi gikk helt berserk og begynte å trampe og slå etter den, men den kom seg unna. Vi klarte heldigvis å fange den i et hjørne under et annet skap, så da manglet det bare å lure den fram. Eldste Dalton pirket under skpet, mens jeg sto klar med et kosteskaft. Plutselig kom den fram igjen. Jeg var klar og pang, pang smack! Musen var død. Seier til oss!

Andre småting som skjedde var at vi har lagd mye god mat denne uka. Taco med hjemmelagde tortillas, Enchiladas og pannekaker. Nam nam!

 

(sett inn bilde av Encheladas) Han glemte og legge til resten av bildene...

 

Men den største begivenheten som skjedde var at vi i dag bestemte oss for å spille golf på vår lille fridag. Det er det beste valget vi kunne ha gjort. Det var kjempegøy! Selvfølgelig slet jeg litt siden det var min første gang, men Eldste Dalton hadde en del erfaring og hjalp meg ganske godt. Etterhvert begynte jeg å få teken på det. Alle hullene var langt over par, men det tok ikke vekk noen av gleden. Golf var akkurat det vi trengte for å ta vekk litt av stresset fra hverdagen.

 

(sett inn golfbilder)

 

Når det gjelder selve misjonærarbeidet har vi hatt en del gode ting som skjedde også. En mindre aktiv mann vi har truffet et par ganger kom til kirka for andre gang uten noen hjelp fra oss. Det var virkelig en fantastisk følelese å se han komme inn i kirka. En annen ting er at vi kan muligens ha en dåp denne søndagen. Jeg har dessverre ikke tid til å skrive mer nå. Så jeg skal gi flere detaljer neste uke.

 

Ha det bra!

 

Hilsen Eldste Totland

1 år!

Nå har jeg offisielt fylt et år på misjonen. Det er rart å tenke på hvor fort tiden flyr. Det føles som om det var i går at jeg dro hjemmefra og nå er det allerede mindre enn et år til jeg skal hjem igjen. wow. Jeg hadde forresten en veldig god "bursdag" denne uka. Hele distriktet dro og spiste lunsj sammen. Vi slo på stortromma og kjøpte oss pizza fra pizza hut. Det er ikke hverdagskost for en fattig misjonær. Den samme kvelden endte vi med å spise middag sammen med en familie jeg har blitt veldig glad i. Edite, Jorge, João og Pedro er en familie som vi har hjulpet komme tilbake til aktivitet i kirka. Det var en fantastisk følelse og se dem komme tilbake til kirka og nå har Edit blitt kalt som rådgiver i Primærpresidentskapet. Det var en fantastisk følelse. Så det var en veldig koselig grillmiddag vi hadde sammen med dem.

Denne uken har vi også blitt en nytt verktøy som misjonærer. Vi har fått en bok som snakker om hvordan håndtere stress. Det var virkelig et nødvendig hjelpemiddel, for misjonærlivet er fullt av stress. Denne boken er veldig bra for den hjelper oss å identifisere kilden til stresset og hjelper oss å bli kvitt det problemet. Jeg er veldig takknemlig for denne boken. Den samme dagen hadde jeg også mulighet til å snakke norsk igjen. For en familie som er medlem av kirka kjenner en norsk familie som de har prøvd å dele evangeliet med. Så da medlemmene fant ut at jeg er norsk gav de oss adressen deres sånn at vi kunne stikke innom og prøve å snakke med dem på norsk. Det var veldig gøy, men samtidig veldig utfordrende. Fordi jeg ikke har snakket norsk på evigheter kom det ut veldig klønete. Det føltes som jeg snublet over hver setning, men det gikk greit til slutt. Dessverre ville ikke den norske familien ha noe med kirka og gjøre, men det var en morsom opplevelse hvertfall. Jeg lærte at om et år når jeg skal hjem kommer jeg sikkert ikke til å snakke et fnugg norsk.

Uansett jeg håper dere der hjemme har hatt en fin uke og at den neste blir likedan om ikke bedre. Til slutt legger jeg vet et lite bilde av kongeriket mitt. Det minner litt om de norske skogene ikke sant?

Hilsen Eldste Totland

En uke fylt med mirakeler

Hei på dere alle sammen der hjemme!

Jeg vet ikke helt hvordan jeg skal begynne dette innlegget, for det er så mye flott som har skjedd denne uken. For det første hadde vi flere leksjoner med undersøkere enn vi har hatt på lenge og flere av dem var virkelig gode leksjoner. En av undersøkerne våre, som har vært i kirka 5 ganger nå, har endelig bestemt seg for at hun har lyst å bli døpt. Det var fantastisk å høre henne si at hun ville flytte ut av huset til kjæresten sin og så bli døpt. I tillegg har vi blitt velsignet med å finne en del veldig kule undersøkere denne uken. En av dem er en mann som vi traff på gaten for en måned siden som vi aldri klarte å komme i kontakt med igjen, men på lørdag kjørte han forbi oss i bilen sin. Han stoppet og inviterte oss til å møte med han ved huset hans om noen minutter. Vi gjorde det og hadde en veldig god leksjon. Det viste seg at han har hatt en veldig tung fortid med alkohol og narkotika, men at han nå har ryddet opp i livet sitt og ønsker å følge Kristus. Han sa at han virkelig er på jakt etter å finne Kristi sanne kirke. Vi hadde muligheten til å vitne for han at vi visste at kirka som vi representerer er Jesu Kristi sanne kirke her på jorden. Han virket veldig interressert i det vi hadde å si, så nå blir det spennende å se fortsettelsen på denne historien.

Men det største miraklet denne uken skjedde i kirka. Denne søndagen hadde vi Primær-programmet. Det er altså når småbarna i kirka har mulighet til å vise hva de har lært i løpet av året. De holdt taler og sang sanger og det var rett og slett veldig koselig. Det som var enda bedre var at det var kjempe mange folk som møtte opp i kirka. Ved hjelp fra medlemmene hadde vi 7 undersøkere i kirka. Det var en fantastisk søndag som endte med to flotte dåper også, som de andre misjonærene i distriktet mitt har jobbet veldig hardt for. Det var veldig godt for meg å se framgangen alle vi har hatt denne uken. Det er ikke noe vits å bli stresset med lederansvar når alt går så bra som det går. 

Som distriktsleder hadde jeg også muligheten til å gjøre mitt første dåpsintervju på søndag. Det var veldig gøy, men også veldig lett siden de andre Eldstene hadde gjort en veldig god jobb med å forberede ham. Mens han svarte på alle spørsmålene hadde vi en liten prat om tiden han tilbragte i Sverige, for han spilte faktisk fotball på ganske høyt nivå en periode, det var en hyggelig prat.

Vi traff forresten en veldig interessant mann på gaten i løpet av uka. Han virket først ganske hyggelig, men etter noen sekunder skjønte vi at noe ikke var helt på plass i hodet hans. Mest fordi han sa at han hadde en gave som gjorde det mulig for han å lese tankene til folk. Et av gullkornene hans var: "Pass dere for den damen, hun har lyst til å drepe dere." Det var en ganske interessant samtale. Jeg kan heldigvis si at det ikke er første gangen jeg har snakket med spesielle folk på misjonen. Det er vel en av gledene med å være misjonær antar jeg.

Jeg kan også nevne at vi hadde en skikkelig dyprengjøring av soverommene i leiligheten i dag. Vi flyttet rundt på en del møbler sånn at vi skapte plass til et treningsrom, vi kostet støv og mopte med sterke kjemikalier for å ta livet av alle de uønskede habitantene i huset. Vi ble veldig fornøyd med resultatet og innsatsen vår og det tror jeg dere hadde blitt også hvis dere hadde sett "før-bildet" Dessverre glemte jeg å ta et slikt bilde, men jeg legger ved det jeg har. Misjonærhus er ikke all verden, så dette ser kanskje ikke fantastisk ut for dere, men jeg lover dere at det er mange ganger bedre enn hvordan det var. Sikkert mye bedre for helsa også.

Jeg tror det var alt jeg hadde og si denne uka. Det er sikkert mer som jeg har glemt, men jaja. Jeg håper dere har det bra.

Hilsen Eldste Totland

Vandre i Quinta Do Conde

Hei igjen!

Her ser dere et bilde av meg og min nye kollega, Eldste Dalton. Jepp, han er en del høyere enn meg. Men han er en god gutt. Lager god mat og er opptatt av og holde huset rent som jeg allerede har sagt. I dag vasket vi kjøkkenet, og det er inkludert kjøleskapet bare så det er sagt. 

Jeg har hatt en del nye opplevelser denne uken som distriktsleder. Hver kveld er jeg nødt til å ta et par telefonsamtaler for å følge opp med de andre misjonærene i distriktet. Men jeg er veldig glad for denne erfaringen, for jeg lærer virkelig å bry meg om og elske andre personer. Jeg har virkelig følt mange gode følelser mens jeg ber for at de andre kollegaene mine har det bra og har suksess. Jeg føler at jeg er mye nærmere alle de misjonærene jeg jobber sammen med. Det er ganske flott.

Det er ikke så veldig mye arbeid å gjøre i Quinta Do Conde for tiden. Det er veldig vanskelig å snakke med folk her, fordi det er så og si ingen som er ute og går på gaten. Derfor fører det til at vi ender opp med å gå en god del for å finne folk å snakke med. Som følge av det kommer vi som regel hjem helt utkjørte. Men det er likevel et godt liv. For vi vet at arbeidet vi gjør er for en veldig god sak.

Vi har begynt å snakke med en mann som rett og slett var en gavepakke fra himmelen. Han kom opp til oss på gaten og sa at han vil ta oss i hånden fordi han kjente misjonærene for noen år tilbake da han bodde i Kapp Verde. Han sa at han hadde snakket mye med dem og likte det veldig godt, men at han dessverre flyttet til Portugal og mistet kontakten med dem helt til han fant oss. Det var en veldig kul opplevelse, for det var fullstendig "tilfeldig" at vi fant ham. Det er interessant å se hvordan Gud gir mennesker muligheten til å kjenne evangeliet og hvordan han putter dem i misjonærenes vei. 

Jeg har dessverre ikke så mye mer og si denne uken, men jeg kan legge ved dette bildet av meg selv hvis dere vil.

Håper alle dere der hjemme har en god uke.

Hilsen Eldste Totland

Nytt transfer, samme område

Hei igjen!

 

Det viktigste først. Denne uken hadde vi transfers og jeg skal fortsett her i Quinta do Conde. Jippi! Jeg liker dette området veldig godt, selv om det ikke er det letteste området i Portugal. Men jeg trives i hvertfall. Jeg har fått en ny kollega. Han heter Eldste Dalton og han har et og et halvt år her i Portugal. Han er veldig kul og veldig ryddig. Så det er bra. Han har fått meg til å rydde og vaske en del i huset (tro det eller ei)  og han kommer til å lære meg hvordan lage bedre mat etterhvert også. Så han er en veldig bra kompanjong for meg å ha akkurat nå. Han skal hjelpe meg å banke latheten ut av meg, en gang for alle. Hurra! Jeg har også blitt kalt til å være distriktsleder nå, som er en veldig kul utfordring synes jeg. Jeg er altså leder for tre områder som skal raportere til meg og som jeg skal prøve å hjelpe med deres problemer. Dette er første gang jeg gjør noe sånt, men jeg gleder meg. Det er en veldig god mulighet til å tjene og hjelpe andre.

 

Dette kommer til å bli en veldig kjedelig email fordi jeg glemte kameraet mitt i huset, så derfor blir det ikke noen bilder i dag. Men uka har vært god den. En av de beste ukene våre dette transferet faktisk. Vi hadde en del gode leksjoner og en del andre gode opplevelser. Jeg hadde en divisjon med Eldste Garcia i Seixal, og jeg klarte selvfølgelig å glemme både regnjakke og paraply, og den dagen bestemte himmelen seg for å slippe løs noen regnbyger uten like. Vi ble fullstendig gjennomvåte. Det var ingen vei utenom det. På et punkt var det så og si umulig å se foran seg, så vi løp til nærmeste Lidl for å gjemme oss for regnet. Men det var en veldig morsom dag for vi endte opp med å vandre og synge i regnet, for det var ingen ute på gatene uansett.

 

Jeg kommer til å savne Eldste Gaertner, vi kom veldig godt overens og jeg likte han godt som en kollega. Han ble flyttet til Faro i Algarve. Det er en lang tur så vi måtte stå opp klokka 5 sånn at han kunne rekke en buss fra Lisboa 07.30. Etter det dro jeg til Seixal og slappet av med de andre misjonærene der og hjalp dem med ting de måtte gjøre og vi spiste masse norsk godteri som jeg hadde fått fra et medlem som jobber I Norge. Seigmenn og andre godsaker nam nam.

 

Men nå må jeg stikke, håper dere har det bra

 

Hilsen Eldste Totland

Cristo Rei

Hei på dere!

 

I dag hadde vi en liten utflukt en liten gjeng av oss. Vi dro til "Cristo Rei", som er en kopi av Jesus statuen som er i Rio de Janeiro. Selv om denne statuen er en kopi er den en ganske så storslagen ting å se på. Den har en fantastisk utsikt over Lisboa, så vi fikk tatt noen gode bilder der.

 

 

Høydepunktet på turen var da vi hadde en brunost pause rett foran Jesus, som dere kan se på det ene bildet. Brunosten som jeg har fått tilsendt hjemmefra har virkelig falt i god jord her. Alle vennene jeg har delt med så langt har elsket det, og vi har funnet ut at det er veldig godt sammen med mariekjeks. Så turen vår kunne ikke bli noe bedre med Jesus, brunost og utsikt over Lisboa.

 

Andre ting som har skjedd denne uken er at vi har gått veldig mye, så mandag var en etterlengtet fridag. På lørdag for eksempel vandret vi i flere timer uten stopp. Vi var og jobbet i et annet område som heter Fernão Ferro og for å komme dit tok vi to busser og et tog. Men da vi hadde tenkt oss tilbake valgte vi å gå av en eller annen grunn, og det var etter at vi hadde vandret i timevis i Fernão Ferro. Men gikk gjorde vi og vi kom oss fram til slutt. Jeg har lært i det siste at vi misjonærer har en slags evighetsmaskin i føttene våre. Jeg skulle gjerne hatt en skrittteller for å vite hvor mye jeg faktisk har gått. Selvfølgelig er vi slitne, men det føles som vi blir løftet opp og finner ekstra krefter hver gang vi er i ferd med å gi opp.

 

Jeg tror ikke jeg har så mye mer og si for nå annet enn at jeg har det veldig bra med livet mitt for tiden og at jeg er veldig glad.

 

Hilsen Eldste Totland.

 

P.S. Neste uke er transfers så kanskje jeg må flytte på meg igjen. Jeg regner med å være her litt til, men man vet aldri.

Tacofest

Hei på dere!

I dag (mandag) hadde vi en ganske så bra P-day. Siden det var Eldste Gaertners bursdag på søndag hadde vi en liten fest sammen med de andre misjonærene i Seixal. Vi dro til leiligheten deres og lagde Taco til lunsj. Eldste Fry, en av de andre misjonærene her, lagde tortillas fra bunnen av. De var veldig gode faktisk. Som dere kan se på bildet under var denne lunsjen virkelig en laginnsats.

Vi hadde en skikkelig bursdagsfest altså, med ballonger, bursdagssang og kake. Det var en god dag.

På søndag hadde vi også noen gode opplevelser. En familie, som er mindre aktiv i kirka, som vi har besøkt et par ganger kom til kirka denne søndagen. Det var en stor glede å se dem der og det virker som de koste seg også. Den samme søndagen ble Eldste Gaertner og jeg invitert til å hjelpe til i Primæret (søndagsklassene for barn). Det var veldig gøy og aller første gang for min del. Vi satt der sammen med småungene på små stoler og vi fortalte litt om hvordan det er å være misjonær og de fikk stille spørsmål. Det var en veldig morsom søndagsklasse synes jeg ihvertfall.

Men jeg har dessverre veldig lite tid til å skrive i dag fordi bursdagsfesten tok litt for lang tid. Så jeg runder av her. Håper dere har det bra der hjemme.

Hilsen Eldste Totland

Et mirakel har skjedd

dagens budskap:

 

Hehe, dette innlegget kommer til å virke veldig annerledes i forhold til det jeg skrev forrige uke. Forrige uke skrev jeg om tunge dager, men nå er budskapet et helt annet. Av en eller annen grunn er jeg mye, mye, mye, mye gladere enn jeg har vært på lang, lang tid. Jeg er fylt med en glede for dette arbeidet jeg gjør og fordi jeg jobber hardere har vi selvfølgelig blitt velsignet med bedre resultater. Det ser ut som mange flere personer på gaten er villige til å snakke med oss, så den uken har vi hatt mange nye undersøkere. Jeg har lært veldig mye om meg selv den siste tiden. Jeg har lært hva som må til for å ha tro, å kunne gjøre mirakler og motta den Hellige Ånds hjelp. Jeg har lært at den eneste måten man kan være lykkelig på en misjon er å jobbe og være lydige til budene og reglene, det er slik vi blir velsignet. Hvis jeg gjør så mye som jeg er i stand til vil Gud løfte meg og hjelpe meg å gjøre resten. Det er noe jeg virkelig har følt denne uken. Troen og vitnesbyrdet mitt har blitt styrket enormt. Jeg vet at Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige er Guds sanne kirke på jorden og budskapet jeg bringer til folket her i Portugal er et budskap av glede, fred og kjærlighet som alle trenger å høre. Fra nå av skal jeg aldri stoppe og se meg tilbake eller gi opp, dette arbeidet er for viktig. Jeg elsker å jobbe i Guds navn og jeg kan føle Hans kjærlighet til meg sterkere for hver dag som går. Jeg føler at det er en helt ny person som sitter å skriver her og det høres det sikkert ut som for dere der hjemme også.

 

Denne uken har også vært Generalkonferanse, som mange av dere forhåpentligvis har fått med dere. Hvis ikke dra tilwww.lds.org og se hva det er jeg snakker om. Konferansen var fantastisk i år, akkurat det jeg trengte å høre og føle. Det var flott å høre Guds profet og apostler snakke til oss og gi oss hjelpende ord. Jeg klarer ikke å nevne en tale som rørte spesielt, for alle var gode og jeg følte den Hellige Ånds nærvær kjempe sterkt hele helgen. Det var ganske kult at veldig mange av talene snakket om ting jeg har studert mye i det siste, så mitt vitnesbyrd om dette evangeliet har blitt 100 ganger sterkere. Til generalkonferansen var vi misjonærene i stand til å se de fleste sesjonene i kirka på pcen der. Så til de sesjonene vi ikke hadde undersøkere, satt vi ved pcen og koste oss med snacks og Guds ord. Det var to gode dager.

 

 

Men denne uken har vi hatt eventyr av andre slag også. Fordi på lørdags ettermiddag var det på tide å dra til kirka. Men Quinta de Conde befinner seg en busstur og en togtur unna kirka vi går til. Så da det var på tide å dra dit befant vi oss langt oppe i ingenmansland, langt unna nærmeste bussstopp. Så vi bestemte oss for å gå til togstasjonen. Det var en laaaang tur som dere kan se på bildet her:

 

 

Men det var en god temperatur, hverken for varmt eller for kaldt og ikke noe regn. Så turen var behagelig. Men det tok en god stund og vi prøvde oss på snarveier som ikke gikk noe sted og da vi endelig så togstasjonen viste det seg at den befant seg på den andre siden av motorveien og toglinjene. Vi måtte dermed gå tilbake og gjennom en tunnel under motorveien. Det var litt av et eventyr, men vi kom oss fram til slutt.

 

 

Det var vel alt for denne gang. Jeg har det veldig bra hvis noen av dere lurer, håper det samme gjelder for dere.

 

På gjensyn.

 

Hilsen Eldste Totland

Ikke den beste uken i verden

Heisan alle sammen!

 

Hvordan har dere det? Jeg har det bra, men denne uken har ikke vært all verden. Høsten har begynt å komme og det betyr regn, masse regn. Sommeren er offisielt over, men det var jammen på tide. Vi er jo i slutten av September. Så siden sommeren nå er over betyr det kanskje at jeg slipper å se slik ut på en god stund:

 

 

Dette bildet viser virkelig hvordan sommeren har vært for meg i år, mange vannpauser

 

Men jeg har følt meg ganske nedfor også av en eller annen grunn. Jeg vet ikke hvorfor, jeg har bare gått rundt og vært deppa. Så derfor har ikke arbeidet vårt godt så veldig bra denne uken. Vi hadde veldig få leksjoner, men vi holder på å snakke med en del kule personer. Quinta do Conde har en god del ungdommer som er veldig kule. Vi spiller fotball med dem av og til. På onsdag hadde vi en veldig kul leksjon med noen av dem. Vi møtte dem på en lokal fotballbane (asfaltbane vel og merke) for å undervise dem om frelsesplanen, Guds plan for hver og en av oss. Så det vi gjorde for å gjøre leksjonen mer interaktiv var at vi tok kritt og tegnet hver detalj på bakken. Vi tegnet alt fra før dette livet på jorden til evigheten. Det var veldig gøy fordi vi kunne gå gjennom alle stegene og snakke om dem samtidig som de kunne se dem. Jeg tror virkelig at ungdommene likte det og forsto det godt, for de var i stand til å gi en kort oppsumering etterpå. Jeg tror virkelig har vært yndlingsleksjonen min på misjonen så langt.

 

 

Bortsett fra at vi holdt på å regne bort de siste dagene har det ikke vært så mye å snakke om. Jeg håper at neste uke blir bedre.

 

Hilsen Eldste Totland

Jippi

Heisan sveisan der hjemme!

Nå har jeg herved fullført min første uke her i Quinta do Conde. Det er veldig, veldig, veldig annerledes enn Mem Martins. Dette området er veldig flatt og deter så og si bare nabolag med hus her, i motsetning til høye blokker. I tillegg er alle gaten her, rette og superlange. Vi har gått mange kilomter på disse gatene allerede. Portugiserne har et uttykk når de gir veibeskrivelser som er "sempre em frente" (alltid framover) Det uttrykket har virkelig fått en ny mening her i Quinta do Conde, for det er virkelig ikke noe annet enn rett frem. Dere kan se for dere selv.

Men jeg trives her allerede. Min nye kompanjong er Eldste Gaertner og han er veldig hyggelig og veldig snill, han har allerede sagt mange ganger at han er veldig takknemlig for å jobbe sammen med meg. Det er godt å bli satt pris på.

Men jeg må si at det som kommer til å gjøre denne tiden i Quinta do Conde mest interessant er at Eldste Smith og jeg fortsatt bor i samme hus. Det er virkelig et bevis på at Gud har humor. For vi er de besteste av bestevenner og nå skal vi fortsette og bo sammen i minimum 6 uker til, muligens mer. Men vi har det hvertfall veldig gøy. Jeg er overasket over at de andre kollegaene våre ikke er lei av oss enda.

Lørdag var en veldig fantastisk dag for meg. For lørdag var dagen for Sevaras dåp, noe jeg har jobbet for i flere måneder nå. Endelig kom dagen og jeg haddet fått tillatelse til å dra tilbake til Mem Martins for å utføre dåpen. Eldste Smith dro sammen med meg, sånn at Eldste Gaertner kunne bli igjen å gjøre viktig misjonærarbeid. Derfor hadde Eldste Smith og jeg et lite eventyr, det var veldig gøy. Vi kom trygt fram til Mem Martins, spiste litt iskrem på yndlingsplassen min for siste gang før vi dro til kirka for å møte resten av misjonærene. De ble veldig glade for å se oss, og følelsene var gjensidige. Vi har virkelig fått oss gode venner i de misjonærene. Selve dåpen gikk veldig fint og jeg følte meg fantastisk gjennom hele den dagen. Svigermoren til Sevara, Yolanda, holdt en god tale og hele familien hennes var tilstede. God stemning rett og slett.

En siste ting før jeg avslutter denne eposten. På veien tilbake kan jeg si at Eldste Smith og jeg kom bitte litt forsent hjem. For det første var det en forholdsvis lang tur med en del togbytter. Men da vi kom til stoppet vårt rundt klokka 21, fulgte vi ikke helt med. Så toget kjørte videre akkurat da vi oppdaget at vi var kommet til vårt stopp. Derfor måtte vi gå av på neste stopp og vente på neste tog tilbake. Det var over en time ventetid. Som misjonærer har vi en regel at vi må være hjemme senest klokka 22, men neste tog kom 22.18. wops. Heldigvis hadde Eldste Smith og jeg mye og snakke om.

Hilsen Eldste Totland

Nytt område (Quinta do Conde)

Hei på dere alle mine venner der hjemme!

Det har sikkert godt opp for dere at jeg har flyttet på meg. Jeg dro ikke så altfor langt. Nå er jeg i et område som heter Quinta do Conde. Min nye kollega heter Eldste Gaertner og er fra Florida, USA. Han virker kul, men det er fortsatt tidlig å si for man vet jo aldri. Quinta do Conde er på den andre siden av elva i Lisboa. Det er litt morsomt å være på denne siden av elva for en gangs skyld, for jeg har alltid hørt folk snakke om " o outro lado do rio", men jeg hadde aldri sett for meg hvordan det skulle være her. Det er faktisk veldig annerledes. Jeg kom fra at område hvor alt var veldig nært og tett. Det er byer her, men på togturen over hit virket det som om vi var langt ute på landet. For alt vi så var skog og det var veldig flatt. Ærlig talt kan jeg vel egentlig ikke si så mye om dette området for jeg har bare vært her i et noen timer, men det virker kult så langt hvertfall.

Men jeg må fortelle om det aller morsomste som har skjedd her. For da vi fikk vite om transfers måtte jeg le høyt. Fordi Eldste Smith som har vært min beste venn i Mem Martins (vi bodde i samme hus, men vi var ikke kompanjonger), han ble også transfered. Gjett hvor han dro? Så og si det samme området som meg!!! Vi bor fortsatt i samme hus og vi tilhører samme menighet. The party never stops! Det var utrolig morsomt da vi fant det ut. Så vi endte opp med å ha en ganske koselig togtur sammen. Vi lo ganske mye på den turen, for det tok veldig lang tid før det gikk opp for oss at vi fortsatt skulle bo sammen for et tredje transfer og sannsynligvis et til etter dette.

Jeg kan vel skrive litt om det som skjedde den siste uken her. Denne helgen var veldig morsom for det var stavskonferanse, og det betyr at alle menighetene i dette området møttes for en storkonferanse sammen. Så jeg fikk muligheten til å møte medlemmer fra Cacem, mitt første område, og andre misjonærer. Det var veldig gøy.

Vi hadde en litt komplisert uke også fordi vi hadde en undersøker som ville bli døpt som plutselig skiftet mening fullstendig. Han hadde blitt intervjuet og var klar for dåpen. Men en time etter intervjuet sendte han en melding og sa at han ikke ville bli døpt og at han ville foretrekke hvis vi ikke snakket med han mer. Vi fikk snakket med han litt, men hadde tydeligvis bestemt seg. Så det var veldig trist å ikke se vår gode venn bli døpt. Men forhåpentligvis en gang i framtiden kan han ombestemme seg.

Men den beste nyheten jeg har fått på en stund er at jeg får lov til å dra tilbake til Mem Martins for å døpe Sevara. Hun skal bli døpt på lørdag og det gleder jeg meg kjempe mye til. Jippi!

Det var alt for denne gang amigos. Jeg beklager mangelen på bilder, det får bli neste gang.

Vi snakkes

Hurra, endelig en dåp!

 

Hei alle sammen!

 

Som dere kanskje skjønner utfra tittelen har jeg endelig hatt en dåp igjen. Det har vært en stund uten noen resultater, men nå har endelig arbeidet gitt frukter. Vi hadde gleden av å undervise og døpe lille Leandra. Moren og faren var tilstede, så det var en stor glede for alle. De trenger bare å bli gift så kan de bli døpt også.

 

 

Jeg vet ikke hvor mye mer det er å si. Dåpen gikk veldig fint uten noen problemer, og etterpå koste vi oss med kake. På søndag hadde jeg gleden av å konfirmere henne medlem av kirka og gi henne en velsignelse. Det var et stort øyeblikk for jeg følte virkelig at jeg sa Guds ord til henne i den velsignelsen.

 

Hvis det er noe jeg har lært i det siste så er det dette:

 

Vi må aldri gi opp! Uansett hva vi jobber for, hvis saken er god og det er noe vi virkelig vil, er det ingenting som burde oppnå oss og ned det målet vårt. I mitt tillfelle var det å døpe igjen. Nå har jeg gjort det så nå kan jeg slappe av, neida jeg bare tuller.

 

Bortsett fra det er jeg litt blank i hodet nå, jeg kommer ikke på noe mer interessant å skrive. Vel, vi hadde en stor sonekonferanse på torsdag. Det var veldig gøy. Vi var vel rundt 70 misjonærer, så det var et ganske stort oppmøte. Vi lærte mye og var alle fylt med en god følelse etterpå. Et av høydepunktene var helt klart å se venner igjen. Jeg fikk se min første kompanjong Eldste Toyn og det var et flott gjensyn. Men så smart som jeg var, tok jeg ingen bilder bortsett fra dette.

 

 

Dere kan nyte det hvis dere vil.

 

Jeg tror det var alt for denne gang.

 

Ha det bra og fiquem bem!

 

Hilsen Eldste Totland

Don't Worry, Be Happy

Hei alle sammen!

 

Her i gården går det ganske så bra hvis jeg får sagt det. Solen skinner og misjonærene er i godt humør. Jeg kan innrømme at de siste månedene har ikke vært de letteste i livet mitt. Det har vært mye motgang og lite lyst til å være her. Men på fredag hadde vi muligheten til å ha et personlig intervju med president Fluckiger. Det hjalp meg veldig mye og jeg føler meg mye lettere etter det. Han foreslo at jeg må slutte å sammenligne meg med andre og at jeg må være bedre i stand til å stole på Gud og ikke på meg selv. Han foreslo at jeg i bønnene mine denne helga skulle fokusere på å vise takknemlighet og kjærlighet til Gud. Det har jeg gjort og jeg føler på grunn av det at jeg har et mye sterkere forhold til min Himmelske Fader. Derfor er jeg i mye bedre humør for tiden og jeg føler at jeg har en mye sterkere vilje til å arbeide for tiden. Derfor, på grunn at at vi arbeider hardere og planlegger bedre har vi blitt velsignet enormt. Denne uken hadde vi hele 21 leksjoner med undersøkere. Det meste vi ahr hatt på en god stund. Vi har også en god del undersøkere som viser stor framgang, til og med noen som uten tvil skal bli døpt denne helgen. Det gleder jeg meg veldig til. Jeg vet uten tvil at Gud har velsignet oss med framgang og glede for dette arbeidet på grunn av vår lydighet og flidighet. 

Og jeg vet at han har en uendelig mengde med kjærlighet for hver og en av oss. Det eneste vi trenger å gjøre er å gjøre det Han ber oss om, ikke mer enn det. Det er jeg utrolig takknemlig for.  

 

Som noen av dere kanskje vet er det fortsatt ganske varmt her og dere som kjenner meg vet at jeg ikke liker det. Derfor vil jeg bare nevne litt fort grunnen til at jeg har vært i stand til å overleve her.

 

Vi har nemlig en kafe i området vårt som selger fantastisk is. Vi går der minst en gang i uken. Vi dro dit i dag sammen med hele distriktet for P-day, og det gjorde virkelig dagen en god del bedre. Denne kafeen har masse forskjellige iskrem og alt smaker himmelsk. Jeg klarer ikke å nevne en favoritt. Men på dette bildet hadde jeg: vaffelsmak, sjokolade, eple, jordbær og cookies. Jeg har ikke ord for hvor godt det er, i tillegg er det billigg. 5 kuler koster bare 4 euro!! Jeg tror det er nok reklame for i dag. Men jeg klarer meg fint med andre ord, begynner omsider å bli vant til varmen.

 

Vil bare gjenta at jeg nå for tiden har det kjempebra og at livet er toppers! Håper at alle vennene mine der hjemme har det bra og trives med hverdagslivet. Glad i dere alle :)

 

Hilsen Eldste Totland

Hoven finger

Hei der hjemme!

 

Jeg vet ikke helt hva jeg skal skrive for denne uken har vært litt så som så. Det har sikkert noe å gjøre med at jeg er veldig sliten og ikke har mye lyst til å arbeide. For hvis det er noe jeg har lært så langt på misjonen er at den eneste måten å være glad på en misjon er å jobbe. Så det er nok det som har manglet litt for min del, gleden over arbeid. Når jeg ikke jobber hardt blir jeg enda slitnere tro det eller ei, for da ender vi som regel opp med å bare vandre rundt i flere timer. Det er aldri gøy, så jeg har mye jeg må forbredre meg på!

 

Det mest spennende som skjedde denne uken var vel at jeg ble bitt av en veps. Det gjorde sinnsykt vondt. Jeg sto bare å lente meg på noe da jeg så noe gult og svart lande på fingeren min. Men en gang jeg så det følte jeg et elektrisk sjokk opp gjennom fingeren og handa. Det var ganske ekkelt. Så jeg begynte å hoppe rundt og vifte med fingeren. Jeg regner med at det må ha sett ganske komisk ut. Etterhvert begynte fingeren å hovne opp en god del også. Det så ut sompekefingeren min hadde fått seg en panne. Jeg klarte så vidt å bøye fingeren fordi jeg ble stukkket rett på fingerleddet. Dere kan se for dere selv og gjette hvilken finger som ble stukket.

 

 

Bortsett fra det hadde vi noen gode leksjoner denne uken. Vi underviste Edgar og Fatima igjen (familien som jeg nevnte i forrige brev) Til nå har vi undervist alt de trenger å vite og de har tatt i mot alt med åpne armer. De sa at det vi underviser virkelig treffer dem rett i hjertet og at de allerede vet at det er sant. Det er fantastisk å høre. Etter besøket vårt på tirsdag ville de til og med at vi skulle bli litt ekstra for å spise en liten matbit. Det sa vi ikke nei til. På onsdag hadde vi også en familiens hjemmaften med dem og biskopens familie. Det gikk kjempebra og de kom alle godt overens. Det var veldig gøy å se våre undersøkere bli integrert i menigheten og jeg håper virkelig at det kan fortsette slik.

 

Jeg fikk forresten en pakke fra mamma og pappa i løpet av uka. Og en av gjenstandene den inneholdt var en brunost. Det var lenge siden det. Jeg lot de andre få smake litt og de synes det var kjempegodt. Så fordi vi ikke hadde mer brød igjen i morges spiste vi mariekjeks med brunost. Det var faktisk kjempegodt. Mariekjeksen komplimenterte brunost perfekt, så vi har fra nå av kalt den retten en "high-five in the mouth". Gode saker.

 

Det tror jeg var alt for denne gang. Som en liten bonus legger jeg ved noen bilder fra forrige P-day i Sintra.