Nesten 2 uker i Portugal!

Hei igjen alle sammen!

Nå har jeg vært her i Portugal i nesten to uker. Og en ting jeg kan si om tiden her er at det er slitsomt. Jeg tenkte at jeg kunne gi en liten beskrivelse om hvordan en vanlig dag er, så her kommer det: Vi står opp klokka 7. Har en og en halv time på å trene litt, dusje, kle på oss og spise frokost. Så har vi først personlig studium i en time, så studerer vi og planlegger for dagen i en time. Siden jeg er nykommer har vi en time ekstra med opplæring og en time med språkstudie. Det høres nok ut som det er mass studeringer. Men i forhold til MTC føles det ikke som noen ting. Det er så mye jeg føler at jeg trenger å kunne at tiden knapt strekker til. Men etter all studeringen drar vi ut og jobber. Vi går rundt og kontakter folk hvis vi ikke har en avtale. Det er noe jeg fortsatt sliter med, for det er ikke altfor lett og gå opp til en fremmed person og begynne å prate. Men det kommer nok etterhvert. En eller annnen plass i løpet av dagen har vi lunsj og middag i maks en time hver, før det er ut å jobbe igjen. Dagene her er veldig forskjellige. For de er avhengige av hvorvidt vi har avtaler om å undervise folk i løpet av dagen. Vi har minst en eller to avtaler om dagen. Resten av tiden blir brukt til å gå rundt å prøve å kontakte folk på gaten, banke på dører og snakke med folk hjemme og prøve å få tak i folk vi har snakket med tidligere og sette opp nye avtaler. Vi har allerede truffet mange kule folk. Og vi har allerede funnet en mann som vil bli døpt i løpet av de neste ukene. Han er fantastisk og har akseptert alt vi har lært. Det har vært en veldig flott opplevelse for meg å se noen ta de samme skrittene som jeg gjorde for litt over to år siden. Oppsumert er det mye gåing til og fra avtaler og opp og ned bakker, så vi er ganske slitne når dagen nærmer seg slutten. Vi må være tilbake i leiligheten halv 10 og seinest 10, så det har blitt noen dager vi må løpe til toget og så sprinte hjem for å komme fram før ti. Det er en regel som vi må følge. For vi har merket at de dagene vi har vært slappe og ikke fulgt alle reglene, har resultatene vært langt fra det de burde være. Vi skal være i seng til klokken 11, men det er ikke en regel som er vanskelig å følge før vi er så og si døde etter en lang dag med arbeid.

Jeg lovet som sagt sist gang og legge ved bilder denne gangen. Men jeg får ikke denne dumme PCen til å laste dem opp, så jeg får prøve en annen PC neste gang. Det er ikke så mange fine bilder å se på uansett så dere går ikke glipp av noe. Hvis det er noe dere vil høre om forresten så bare si ifra. Jeg vil at dere vil føle dere informert om hva som foregår.

Men nå må jeg stikke. Ha det bra!

Hilsen Eldste Totland

Framme i Portugal!

Olá Todo Mundo! Agora, estou aqui em Portugal!

Jeg kom endelig trygt fram til Portugal! Og nå har jeg fått kompanjongen jeg skal være sammen med i minst 12 uker og som skal trene meg og jeg har kommet meg til området jeg skal jobbe i her. Kompanjongen min heter Eldste Toyn og er veldig kul, han har jeg hjulpet meg veldig med å komme gjennom de første dagene. Jeg jobber i et område som heter Cacém, et lite stykke untenfor Lisboa. Noe jeg har lært så langt er at så og si alle i Portugal bor i leiligheter. Så området mitt er hovedsaklig masse blokker. Cacém er vel det som kalles drabantby på norsk. Det er ikke så altfor vakkert her, men jeg trives godt. Det er kjempegøy å gjøre det vi gjør. Vi snakker med folk vi treffer på gaten. Og jeg har hatt muligheten en god del mennesker allerede om dette flotte evangeliet. Det er mye gåing, og det er mye regn nå for tiden. Så det er ikke en veldig heldig kombinasjon. Men det er heldigvis i underkant av 15 grader så jeg klarer meg fint. Selv om det er mye jobb og vi som regel er utslitte når vi kommer hjem, er det helt klart verdt det. Jeg angrer ikke i det hele tatt på at jeg valgte å dra på en misjon. Det er fantastisk. Jeg har hatt mange muligheter til å snakker portugisisk allerede. Alle leksjonene og samtalene med folk vi treffer på gata og i kirka går selvfølgelig på portugisisk. Så jeg regner nok med at jeg kommer til å få godt tak på språket om ikke så altfor lenge. Jeg har allerede fått en del komplimenter fra folkene i kirka.

Jeg har dessverre ikke tid til å skrive så mye i dag, for den første fridagen har vært ganske travel. Men jeg lover at jeg skal få tid til å skrive mer neste gang for nå har vi hele en time til epost, ikke bare en halv time som vi hadde i MTC. Men vi har blitt bedt om å begrense eposter til familen, så hvis dere sender meg epost og vil ha svar er det best hvis dere inkluderer adressen deres. Tusen takk. Dere kan gjerne sende epost hvis dere vil, for DearElder er ikke like bra her ute i Portugal. Men det beste er selvfølgelig gode gammeldagse brev. Så her er adressen jeg bor på nå:

Martin Totland

Rua Moazinho de Albaquerque

Nº 13A 2730-127

Tercena, Baracarena

Cacém

Portugal

Tusen takk for støtten alle sammen. Jeg skal fortelle dere mer om området og livet mitt neste gang. Jeg lover!

Hilsen Eldste Totland

Reiser til Portugal i morgen tidlig!

Hei alle sammen!

 

Nå skjer det virkelig! I morgen klokken 5 om morgenen bærer turen til flyplassen. Og ca 23 timer senere skal vi være i Portugal. Jeg gleder meg så mye at det er vanskelig å sitte stille. Siden jeg har en del pakking som må gjøres skal jeg ikke holde på for lenge med å skrive i dag. Hele denne uken har vel bært preg av at vi snart skal dra. Siden vi fikk reiseplanene våre på fredag, har hele klassen vært utrolig rastløse. Mye av tiden har blitt brukt til å kaste ting rundt omkring i klasserommet. Alt fra kort til appelsiner og små sugekopppiler. Så vi har kanskje ikke vært de mest effektive hele tiden.

 

Her er noen andre tegn på at vi har kjedet oss litt noen ganger:

 

 

Jeg vil bare si at det er ikke jeg som har drukket alle de brusboksene

 

 

Her har vi faktisk ikk brukt noen form for redigeringsprogram, bare så det er sagt. Alt er gjort foran kameraet.

 

Denne uken har vi fått gjort et par ting som virkelig minte oss på at vi snart skal dra. Det første var å være vertskap for nye misjonærer. På onsdag kom ca 450 nye misjonærer inn på MTC og vi gamle som har vært her en stund for lov til å plukke dem opp og vise dem rundt. Det var et koselig avbrekk fra og sitte i klasserommet hele dagen. Dessuten var det fint vær og sola skinte, så det var ikke noen grunn til å klage. På fredag hadde vi det som kalles In-field orientation. Det var rett og slett en heldags forelesning/workshop om hva vi kan vente oss ute i felten. Det var veldig interessant og nyttig. Jeg håper at jeg kan dra herfra og huske det meste av det jeg ahr lært her. Det skal nok mye til, men uansett hvor mye jeg husker så kommer det nok til å gå bra. For jeg føler at jeg har vokst kjempemye som person disse månedene og jeg vet at Gud er med meg og støtter meg når jeg skal ut og hjelpe folkene i Portugal. Wiiiii, jeg gleder meg!

 

Men jeg tror det største høydepunktet denne uken kom på søndag. Selv om det bare var for noen minutter, så var det utrolig kult. For på søndags ettermiddag hadde vi en departure devotional hvor lederne her på MTC snakket til oss og minte oss på viktige ting. Men før det hele begynte kom plutselig en av kirkens ledere, President Uchtdorf inn. Han sa at han var i nabolaget og ville bare benytte denne muligheten til å ønske oss lykke til og gi oss noen støttende ord. Det var utrolig kult. Vi kunne virkelig føle den sterke ånden han hadde med seg inn i lokalet, spesielt vi som satt på tredje rad.

 

Siden jeg nå snart flyr vekk herfra vil jeg bare oppsummere de to siste månedene litt fort. Det har vært gode dager og det har vært dårlige dager, men alt i alt er jeg veldig takknemlig for denne muligheten til å ha vært her. Jeg har vokst og lært så utrolig mye. Jeg føler meg så mye nærmer min frelser Jesus Kristus. Og jeg gleder meg virkelig til å få muligheten til å tjene for ham og jobbe med hele min sjel for å styrke Guds rike på jorden. 

 

Nå er det på tide å gjøre seg klar til å dra. Ønsk meg lykke til!

 

Jeg tenkte jeg kan avslutte med noen bilder jeg tok i dag morges foran templet her i Provo.

 

 

Jeg kommer nok ikke til å se denne utsikten på en stund. Men jeg er rimelig sikker på at det er mye fint å se i Portugal også

 

Hilsen Eldste Totland

En uke igjen!

Hei igjen alle sammen! Jeg tenkte at jeg kunne begynne med å snakke litt om sykdommen som jeg snakket om i forrige innlegg. Det var et magevirus som gikk rundt. Så veldig mange fikk spysyka. På den verste dagen var over 200 stykker ute med sykdom. Men det gikk over veldig fort og jeg tror det er så og si borte nå. Jeg ble også et offer av virusets terrorvelde natt til onsdag. To ganger måtte jeg stå opp og "rope etter elgen" som det heter. Jeg skal ikke gå inn i mer detaljer enn det, men jeg tok meg altså en fridag på onsdag for å hente meg inn igjen. Og neste dag var jeg tilbake i full vigør. Det er jeg veldig takknemlig for. Jeg har ikke så veldig mye tid å kaste bort her før jeg blir kastet ut i Portugal.

 

Apropos Portugal, så fikk vi reiseplanene våre på fredag. Vi var alle utrolig ivrige og glade, men litt nervøse for nå ble det virkelig på en måte. Om en uke skal vi undervise folk på portugisisk om Jesus Kristus. Det blir helt sikkert en spesiell opplevelse.

 

Dette er reiseplanen min. 08.30 går flyet fra Salt Lake City, så vi må være klare kl 05.00. Et døgn senere skal vi være i Portugal, med to mellomlandinger i Atlanta og Amsterdam. Jeg gleder meg virkelig til å se Europa igjen.

 

Jeg har nevnt dette litt før, men hver tirsdag har jeg hatt muligheten til å hjelpe til i norskklassen her på MTC. Det har helt klart vært ukens høydepunkt og få snakke norsk og få skryte litt av hvor fantastisk Norge er. Det er tre fantastiske misjonærer som dere kanskje får muligheten til å møte. Hvis dere noen gang møter på Eldste Ellsworth, Eldste Jones eller Søster Shumway må dere hilse dem fra meg. Ta godt vare på dem også, for norsken er ikke helt flytende ennå selv om jeg gjør alt jeg kan for å hjelpe dem.

 

 

Mens vi har vært her på MTC har vi hatt utfordringen om å lese hele Mormons Bok fra start til slutt. Det gjorde jeg og ble ferdig på søndag. Det var ikke veldig vanskelig for vi har lest ca 10 sider om dagen. Men jeg har lært utrolig mye fra den aktiviten. Selv om jeg har lest gjennom den fortere enn jeg har gjort noen gang, har jeg også notert og markert mer enn jeg har gjort noen gang. Det er en fantastisk bok med så mye visdom og jeg vet at ordene i den kommer fra Gud, slik som Bibelen. Hvis vi baserer våre live på disse bøkenes læresetninger kan vi ikke unngå å ha gode liv. Jeg er veldig takknemlig for alt jeg har lært og kommer til å lære fra Skriftene mens jeg er på misjon. Som sagt så nærmer vi oss slutten på dette MTC oppholdet og selv om ikke hver dag har vært en dans på roser, er jeg veldig glad for å ha vært her. Jeg har lært så mye om meg selv og hva jeg kan gjøre bedre. Jeg føler at jeg har mer kjærlighet til andre og at jeg er i stand til bry meg mer om andres behov. Jeg har lært og ikke tenke så mye på meg, men heller tenke på andres behov. For dette handler ikke om meg, jeg har en mulighet til å vise andre mennesker at Gud elsker dem og vil hjelpe dem. Jeg er bare en liten ubetydelig brikke i dette store mesterverket. Takket være kompanjongen min Elder Bascom har jeg lært og samarbeide bedre og jeg er overbevist om at jeg skal være i stand til å komme overens med alle jeg skal jobbe med i Portugal, men jeg inrømmer at det blir sikkert vanskelig noen ganger. Jeg har fortsatt litt å gå når det kommer til å være en mester til å planlegge, sette mål, studere og undervise. Men jeg føler at jeg er blitt litt bedre, så jeg er ikke bekymret. Alt jeg ikke kan nå kommer jeg til få kontroll på i felten.

 

 

Dette er den kjære klassen jeg har jobbet sammen med på godt og vondt i snart 9 uker. Vi har virkelig hjulpet hverandre bli bedre. På min høyre side står Irmão Nothum, en av lærerne våre. Han er fantastisk og har lært oss masse. Det andre flagget er forresten flagget til Kapp Verde, en liten øygruppe utenfor Afrika. Vi har to misjonærer som skal dit, Eldste Young og Eldste Killian. Det er også portugisisk talende.

 

Nå er jeg bare utrolig spent på å dra. Ønsk meg lykke til!

 

Hilsen Eldste Totland

 

P.S. Siden det er en uke til vi drar til Portugal tenkte jeg at dere kunne få den nye adressen der borte, hvis dere vil sende meg brev. De skal bli lagt ut på denne bloggen oppe i hjørnet.

Godt Nyttår folkens!

Jeg vil bare beklage på forhånd og si at dette blir et forholdsvist kort innlegg med kun et bilde, fordi tiden er knapp i dag.

Bortsett fra det har jeg hatt en fin jul, veldig annerledes, men fin. Jeg hadde litt hjemlengsel en av kveldene, men det gikk over etter at jeg hadde lest litt i Skriftene og slappet litt av. Nå er det altså 2013 og nyttårsaften var ikke akkurat noe å skryte av.I dag, 1. Januar er en helt vanlig dag her. Men det er vi veldig glad for, fordi det betyr at det ikke går ut over den ene fridagen vi har i løpet av uken. For det gjorde nemlig 1. juledag. Men jeg og Eldste Bascom prøvde å ha en liten feiring av nyttårsaften. I natt satt vi alarmklokkene våre på fem på tolv. Fordi vi måtte tilfeldigvis på "do" akkurat rundt midnatt. Så da vi gikk inn i 2013, skålte vi med eple cider og gikk tilbake og la oss. Litt morsomt var det, men søvn er verdifullt her så det kan hende at vi angrer på det i løpet av dagen.

Om to uker sitter jeg på flyet til Portugal! Wow, det er rart å tenke på hvor fort tiden har gått! Men vi gleder oss enormt for vi føler at vi her hvert her altfor lenge. Vi begynner nok å gå på veggene hvis vi må bli her lenger enn disse to ukene. Det er faktisk en liten sannsynlighet for det. Fordi for tiden er det en liten influensaepidemi på ferde. Jeg er fortsatt frisk, bank i bordet. Men jeg har hørt at hvis det blir for ille kan de sette hele MTC i karantine. Det betyr at ingen kommer inn eller drar. Jeg håper så inderlig at det ikke skjer og at jeg kan dra når jeg skal. For jeg lengter etter å dra til Portugal og jobbe for og hjelpe folkene der.

Godt Nyttår, hilsen Eldste Totland

P.S. Hvis dere leser dette, Grethe og Leidulf. Så vil jeg bare gratulere og ønske dere all mulig lykke med forlovelsen. Det var fantastiske nyheter å få og jeg er veldig glad på deres vegne. Jeg skulle bare ønske jeg kunne vært sammen med dere på den store dagen, men det blir jo litt vanskelig å få til. Men jeg skal være med dere i tankene. Lykke til!