Hei alle sammen!
Nå skjer det virkelig! I
morgen klokken 5 om morgenen bærer turen til flyplassen. Og ca 23 timer
senere skal vi være i Portugal. Jeg gleder meg så mye at det er
vanskelig å sitte stille. Siden jeg har en del pakking som må gjøres
skal jeg ikke holde på for lenge med å skrive i dag. Hele denne uken har
vel bært preg av at vi snart skal dra. Siden vi fikk reiseplanene våre
på fredag, har hele klassen vært utrolig rastløse. Mye av tiden har
blitt brukt til å kaste ting rundt omkring i klasserommet. Alt fra kort
til appelsiner og små sugekopppiler. Så vi har kanskje ikke vært de mest
effektive hele tiden.
Her er noen andre tegn på at vi har kjedet oss litt
noen ganger:
Jeg
vil bare si at det er ikke jeg som har drukket alle de brusboksene
Her har vi faktisk ikk brukt noen
form for redigeringsprogram, bare så det er sagt. Alt er gjort foran
kameraet.
Denne uken har vi fått gjort et par ting som virkelig
minte oss på at vi snart skal dra. Det første var å være vertskap for
nye misjonærer. På onsdag kom ca 450 nye misjonærer inn på MTC og vi
gamle som har vært her en stund for lov til å plukke dem opp og vise dem
rundt. Det var et koselig avbrekk fra og sitte i klasserommet hele
dagen. Dessuten var det fint vær og sola skinte, så det var ikke noen
grunn til å klage. På fredag hadde vi det som kalles In-field
orientation. Det var rett og slett en heldags forelesning/workshop om
hva vi kan vente oss ute i felten. Det var veldig interessant og nyttig.
Jeg håper at jeg kan dra herfra og huske det meste av det jeg ahr lært
her. Det skal nok mye til, men uansett hvor mye jeg husker så kommer det
nok til å gå bra. For jeg føler at jeg har vokst kjempemye som person
disse månedene og jeg vet at Gud er med meg og støtter meg når jeg skal
ut og hjelpe folkene i Portugal. Wiiiii, jeg gleder meg!
Men jeg tror det største høydepunktet denne uken kom på
søndag. Selv om det bare var for noen minutter, så var det utrolig
kult. For på søndags ettermiddag hadde vi en departure devotional hvor
lederne her på MTC snakket til oss og minte oss på viktige ting. Men før
det hele begynte kom plutselig en av kirkens ledere, President
Uchtdorf inn. Han sa at han var i nabolaget og ville bare benytte denne
muligheten til å ønske oss lykke til og gi oss noen støttende ord. Det
var utrolig kult. Vi kunne virkelig føle den sterke ånden han hadde med
seg inn i lokalet, spesielt vi som satt på tredje rad.
Siden jeg nå snart flyr vekk herfra vil jeg bare
oppsummere de to siste månedene litt fort. Det har vært gode dager og
det har vært dårlige dager, men alt i alt er jeg veldig takknemlig for
denne muligheten til å ha vært her. Jeg har vokst og lært så utrolig
mye. Jeg føler meg så mye nærmer min frelser Jesus Kristus. Og jeg
gleder meg virkelig til å få muligheten til å tjene for ham og jobbe med
hele min sjel for å styrke Guds rike på jorden.
Nå er det på tide å gjøre seg klar til å dra. Ønsk meg
lykke til!
Jeg tenkte jeg kan avslutte med noen
bilder jeg tok i dag morges foran templet her i Provo.
Jeg kommer nok ikke til å se denne utsikten på en
stund. Men jeg er rimelig sikker på at det er mye fint å se i Portugal
også
Hilsen Eldste Totland
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar