Forandringer i planene

Heisan!

Jeg regner med at noen av dere regnet med å se meg hjemme nå, men det har nok skjedd noen forandringer i planene. I stedenfor å komme hjem på tirsdag kommer jeg hjem på fredag. Grunnen er at selveste Elder Quentin L. Cook fra de Tolv Apostlers Quorum kommer til Portugal på fredag for å snakke til misjonærene her. Jeg hadde IKKE lyst til å gå glipp av den muligheten, så jeg spurte President Fluckiger om tillatelse til å bli her til fredag. Jeg fikk lov, så nå sitter jeg på misjonskontoret og gjør mitt beste for å hjelpe til. Jeg har allerede gjort en god del ærender for dem siden jeg kan kjøre her. Det var veldig gøy forresten.

Ikke bekymre dere, jeg kommer hjem før eller siden. Men for øyeblikket vil ikke Portugal gi slipp på meg. Jeg lander forresten I Stavanger i følge planen, kl. 11.10 om morgenen på lørdag.

Vi snakkes

Hilsen (fortsatt) Eldste Totland

Siste epost

For dere som har en bibel tilgjengelig vil jeg bare be dere om å slå opp i boken 3. Johannes vers 13 og 14. Det er så og si alt jeg har og si denne uken.

Jeg kan bare legge ved at vi var så utrolig velsignet å ha dåpen til Joana denne søndagen. Det var en veldig god opplevelse å få døpe en dame som var så utrolig forberedt av Gud. Hun hadde aldri tvil om at hun ville bli døpt!

Ja, så nå går jeg inn i uken av "siste". Siste gang jeg skriver epost, siste distriktsmøte, siste nadverdsmøte i portugisisk. Så jeg kommer nok til å føle meg veldig rar denne uken. Men jaja, sånn er det. Jeg skal hvertfall gjøre mitt beste for å kunne jobbe til siste sekund. Jeg skal ikke la denne sjansen gå fra meg.

Ha en flott uke folkens, og som de sier her i Portugal 

Até já!

Hilsen Eldste Totland

Strandfotball

Ja, nå nærmer vi oss slutten, men la oss ikke tenke så mye på det. Jeg har fortsatt mye tid igjen, ikke sant? Denne uken var forresten en veldig god uke. Vi hadde ikke veldig mange leksjoner, men vi hadde mange gode opplevelser. 

På fredag fikk vi snakket med moren til Vitor (en av undersøkerne våre) for første gang, og hun var veldig glad for å snakke med oss. Hun viste også veldig stor interesse i å bli døpt, så vi inviterte henne til å bli døpt den 2. november. Så la oss krysse fingrene for at det faktisk skjer! 

På søndag ble jeg bedt om å holde tale så og si rett før nadverdsmøtet begynte, men jeg kan si at jeg er såpass erfaren i dette kjøret at jeg var ikke veldig bekymret. Så da det var min tur, gikk jeg opp til talerstolen og lot det stå til. Jeg snakket om Mormons Bok og hvorfor den er så utrolig viktig i mitt liv, jeg delte noen skriftsteder som er av stor personlig betydning for meg og jeg inviterte alle til å lese den. Jeg var veldig fornøyd med talen og det virket som de andre likte den også fordi damen som snakket etter meg sa at det var vanskelig å f¨lge en slik tale, haha. Jeg ble veldig glad for å høre alle de gode ordene medlemmene her hadde til meg, de sa at jeg var en god misjonær, noe som virkelig betydde mye.

I dag hadde vi en av de beste P-dayene jeg har hatt på lang tid. Vi tok en båt til en halvøy litt utenfor Setubal. Det var en veldig fin plass med en flott strand. Vi dro dit for å spille fotball og det var veldig gøy og spille på stranden. Det var kjempeslitsomt, men helt klart verdt det! Vi ble fortalt at i dette området befinner seg det ville delfiner, så vi dro dit med håp om å se noen, men desverre var vi ikke så heldige. Men vi fikk tatt en del gode bilder likevel.

Men jeg var veldig takknemlig for å ha denne gode opplevelsen på slutten av misjonen min. Håper dere der hjemme for en flott uke!

Hilsen Eldste Totland   

Mange utfordringer

Heisan sveisan!

Denne uken har det skjedd en del gode ting. På lørdag var alle misjonærene i Barreiro invitert til lunsj hos et medlem som er berømt for å lage masse god mat. Disse lunsjene er så kjent her i Barreiro at de har fått tilnavnet "The Bia Challenge" Det blir kalt "the Challenge" fordi hittil har ingen klart å spise opp all maten. Som regel er det suppe som forrett, deretter to store fat med varierende hovedretter med dessert etterpå. Vi kom inn til lunsjen med håp om at vi skulle klare det denne gangen fordi undertegnede og Eldste Rodriguez er kvalifiserte storspisere. Vi gjorde en god innsats, men måtte etterhvert gi opp. Det var så vidt vi klarte å kravle oss ut derfra etterpå fordi det var så mye mat.

Denne helga hjalp vi også en familie flytte hus. Det var en småbarnsfamilie, så de hadde veldig mange ting å flytte på. Vi gjorde så godt vi kunne for å hjelpe dem for de måtte gi fra seg nøkkelen til gamlehuset på mandagen og på søndagsettermiddag hadde de fortsatt en god del ting å gjøre. Men jeg tror alt er på plass nå. Vi hadde dessverre et lite uhell mens vi hjalp dem, fordi Eldste Rodriguez og jeg hadde den brilliante ideen at vi skulle klare å bære en del bordflater av glass. Et av flatene var veldig stort og tungt! Vi klarte å få det hele veien ned til kjelleren, men da vi skulle sette det ned, glapp vi og det fikk en ganske stor sprekk. Jeg kan si at vi fikk ganske dårlig samvittighet etterpå, fordi det glasset må ha vært veldig dyrt! Heldigvis ble de ikke sinte, straffen var var nok med at Eldste Rodriguez kuttet fingeren sin på glasset og det var et ganske dypt kutt.

Den siste utfordringen denne uken var at jeg ble bedt om å gjøre 100+ pushups i løpet av en familiens hjemmeaften i kirka. Leken gikk ut på at jeg skulle gjøre 10 pushups for hver person sånn at de kunne få en cookie. Det var opp til dem om de ville ta imot gaven eller ikke, men jeg måtte gjøre push-ups likevel. Meningen med dette var å symbolere Jesus Kristus lidelse for oss, sånn at vi kan ha evig liv. Det var et veldig kult budskap!

I dag dro vi til akvariet i Lisboa. Jeg har allerede vært der for et år siden så det er ikke så mye mer jeg kan si. Men søte otere kan man aldri få nok av :)

Ha en flott uke!

Hilsen Eldste Totland

Reiseplanene er kommet!

Hei på dere der hjemme! 

Denne uken har jeg virkelig fått kjent på kroppen at hjemturen nærmer seg. På onsdag hadde vi et sonemøte og i tradisjons tro måtte de som drar hjem dette transferet bære sitt siste vitnesbyrd. Jeg var den eneste fra min generasjon i denne sonen, så det var bare jeg som måtte bære vitnesbyrdet mitt. Det var vanskeligere enn jeg hadde trodd. Jeg klarte ikke å begynne og snakke før tårene, det var et veldig følelsesrikt øyeblikk for meg og jeg har innsett at jeg ikke har lyst til å forlate misjonen fordi jeg har fortsatt så mange ting å oprette her. Misforstå meg rett, jeg gleder meg veldig til å komme hjem, men jeg gleder meg ikke til å forlate Portugal.

Denne uken fikk jeg også vite reiseplanen min hjem. Det var som et lite knivstikk i hjertet. Men jeg skal altså fly til Stavanger den 11. november og i følge planen skal jeg lande 18.45. Jeg hadde blitt veldig glad hvis jeg ser noen kjente fjes der. Jeg vet enda ikke når jeg skal fly videre til Bodø, men jeg regner med at det kommer til å bli på den førstkommende søndagskvelden. 

Jeg har ikke så mye mer å si denne uken bortsett fra at høsten har kommet for fullt hit til Portugal nå fordi det har regnet ganske kraftig i det siste og det gjør ikke arbeidet veldig lett... Men heldigvis har jeg en fantastisk kollega med masse energi og arbeidsvilje. så det har gjort disse siste ukene mye bedre.

Hilsen Eldste Totland

Generalkonferanse

Hei!

 

Denne uken har vært veldig god! Hovedsaklig fordi vi hadde muligheten til å se Kirkens generalkonferanse hvor Profeten, Apostlene og andre ledere snakker til oss. Det er alltid like givende og lærerikt og selv om jeg ikke fikk med meg alt denne gangen, fikk jeg veldig mye ut av det. I forkant av konferansen har jeg tenkt på hva jeg skal gjøre med livet mitt når jeg kommer hjem, og jeg føler at jeg fikk mange gode svar. Først og fremst følte jeg at mye av fokuset i talene handlet om å velge Guds side og stå opp for det vi tror på, velge det rette, motstå fristelser og være lydig i alle ting. Slike påminnelser var veldig nyttige for meg fordi en utfordring jeg kommer til å møte om en måneds tid er å møte hverdagslivet igjen. Det gleder jeg meg ikke veldig til. Spørsmålet er om jeg klarer å ta vare på det jeg har lært her på misjonen eller kommer jeg til å falle tilbake til den personen jeg var. Vi får se hva som skjer, men jeg håper et utfallet blir alternativ nummer 1.

 

Jeg er også veldig takknemlig for min nye kollega, Eldste Rodriguez. Han er veldig kul, og er akkurat den kollegaen jeg trenger. Han er veldig posoitiv og har mass energi. Men det kuleste er at han også er et nytt medlem i kirka. Det morsomste er at han har mindre tid som medlem av kirka enn jeg har på misjonen. Vi har veldig mye tilfelles og det er veldig gøy. Det virker ikke i det hele tatt som om han er ny i kirka for han er ganske smart og vet mange ting!

 

I dag hadde vi en ganske god P-day forresten. Vi møtte en god del andre misjonærer i Setubal og vi spilte basket sammen. Det var en god treningsøkt. Jeg er langt fra så god som de amerikanske guttene, men jeg klarte å henge med. Det viktigste er jo at man har det gøy ikke sant?Etterpå hadde vi lunsj sammen, så det var koselig.

 

Her har dere en gjeng slitne, men glade gutter på vei til lunsj.

 

På togturen tilbake tok jeg et skjult kamerabilde av en ganske så kul t-skjorte. Hva synes dere, er ikke det en rimelig snasen klesdrakt?

 

 

Det var alt for denne gang. Ha en god uke!

 

Hilsen Eldste Totland

Inngangen til mitt siste transfer

Hei på dere!

Nå er altså mitt nest siste transfer over og jeg går inn i mitt aller siste transfer her i Portugal, med andre ord om 1 1/2 måned kommer jeg hjem. Haha, jeg ikke hva jeg skal si om det.

Uansett, denne uka var en ganske spesiell uke. Spesielt søndag var fylt med opp og nedturer. På søndags ettermiddag hadde søstermisjonærene planlagt en dåp av en veldig kul fyr som heter Paulo. De fant han for noen uker siden og han var allerede fullstendig klar til å bli døpt. Så det var en veldig positiv opplevelse. Men noe som forandret litt på stemningen den dagen var at da vi kom til kirka på morgenkvisten fikk vi vite at det skulle være en begravelse i kirka klokka 3. Det var en ganske stor overraskelse og høre at bestemoren til noen av medlemmene her døde. Heldigvis var begravelsesseremonien fredelig og rolig. Vi, misjonærene, bidro med et sangnummer. Det var godt å kunne bidra slik. Familiemedlemmene var takknemlige i hvertfall. Rett etter seremonien dro vi til dåpen for å oppleve en helt annen atmosfære, så det var en annerledes søndag.

Etter dåpen fikk vi vite mer om transfers. Min kollega, Eldste Ormond, og en av guttene som bor i huset vårt, Elder Hicks, skal begge dra til Porto. De skal faktisk jobbe sammen, så det var en koselig overraskelse. Men det var trist for meg å si hade til to veldig gode venner som jeg mest sannsynlig ikke skal se igjen på lang lang tid. Men det er slik misjonslivet er. Så på søndagskvelden gikk Eldste Ormond og jeg rundt og sa hade til en del gode venner. Det var en ganske bittersøt følelse. I dag skal jeg motta min nye kollega. Alt jeg vet så langt er at han heter Eldste Rodriguez, at han er fra USA og at han er ganske ny på misjonen. Dette er bare hans andre transfer, så jeg skal avlutte treningen hans før jeg drar hjem. Det skal bli gøy fordi det kommer forhåpentligvis til å gi meg den ekstra motivasjonen jeg trenger for å avslutte sterkt. Jeg gleder meg til å se hvordan disse neste ukene kommer til å gå.

Jeg kommer til å savne disse guttene. Livet til en misjonær...

Ha en flott uke alle sammen.

Hilsen Eldste Totland

Sorry!

Heisann!

Denne eposten kommer til å bli veldig, veldig kort fordi jeg har null tid til å skrive noe som helst. Dessuten har ikke denne uka vært så mye å snakke om. Vi har snakket med noen kule folk her og der og hatt noen gode leksjoner i ny og ned. Men dagen i dag har vært en god dag. Vi spilte litt basketball om morgenen og jeg fikk klipt og etterpå dro vi på en lett spasertur i marka her omkring. Det var koselig. Neste uker det forresten transfers, så hvis jeg har tid skal jeg prøve å skrive mer enn jeg gjorde denne uka. Beklager.

Men jeg kan legge ved noen bilder hvertfall. Versågod.

(sett inn bilder)

Ha en flott uke

Hilsen Eldste Totland

Joggetur på morgenkvisten

God dagen

Nok en uke er omme og jeg føler meg rarere og rarere for hver dag som går. Hvis noen av dere som leser dette er returnerte misjonærer hadde jeg satt veldig pris på å få noen ord om hvordan jeg best mulig kan håndtere disse siste ukene på misjonen. Det er veldig vanskelig å forklare, men jeg begynner plutselig å føle meg veldig sliten hele tiden og jeg føler meg bare rar. Men det er få ting jeg har mere lyst til enn å avslutte misjonen på en god måte jobbende hardt helt til målstreken. 

Vi har vært ganske velsignet her I Barreiro i det siste. Jeg har nesten hatt mer suksess her enn i hele misjonen min til sammen. Denne søndagen hadde vi nok en dåp. Vi døpte en dame som heter Bemvinda og søstermisjonerene døpte en gammel mann som heter José. Det var en god dag og alle var glade.

Bemvinda ble funnet før jeg kom hit til Barreiro og jeg er veldig fornøyd med måten de kom i kontakt med henne på. Det var en normal kontakt på gaten, men det som var forskjellig var at hun hadde mange tunge handleposer så misjonærene tilbød seg å hjelpe henne. Det virket som den lille tjenesteakten åpnet hjertet hennes og hun lot misjonærene snakke med henne. Da jeg kom hit underviste vi henne noen ganger og hun ble døpt uten problemer. Snakker om å bli ledet til folk som er forberedt for å motta budskapet vårt.

I dag gjorde vi noe jeg ikke har gjort på en stund. Vi har alle innsett at vi er nødt til å komme i bedre form så vi bestemte oss for å dra på en liten joggetur. Den endte opp med å bli rimelig lang. Det var godt for oss. Jeg kjente virkelig at det er lenge siden jeg har løpt slik. VI holdt ganske høy intensitet hele veien, så nå er leggmusklene mine helt mørbanket. Men forhåpentligvis kan jeg kommer hjem i litt bedre form enn jeg dro hvertfall.

Hilsen Eldste Totland

Dåp igjen!

Heisan!

Denne uken har vært fantastisk, men samtidig veldig rar. Uken var fantastisk fordi vi hadde en fantastisk dåp på søndag. Tre personer ble døpt: Jerry, Aderico og Isabela. Det var en kjempeflott følelse og hjelpe dem ta dette steget og komme seg et steg nærmere sin himmelske fader. Det var også en veldig god opplevelse at vi tre musketeerene fikk døpe hver vår person. På den måten kunne alle oss føle at vi tok like mye del i denne dåpen som de andre. Men denne dåpen var veldig spesiell fordi det var Eldste Moores siste søndag her i misjonen, for han drar hjem denne uken. Han avslutter misjonen noen uker tidligere sånn at han kan rekke skolestart i england. Det er derfor denne uken har vært veldig rar fordi han nærmet seg slutten av tiden sin her i Portugal og på mange måter syntes det veldig godt. Han var tydelig sliten etter to år med hardt arbeid. Og da han begynte å pakke klarte jeg ikke å la være med å tenke på når jeg skal dra hjem om noen måneder. Det er vanskelig å ikke tenke på det. Så denne uken har det vært mye snakk om hjemme mellom oss og det har ikke vært veldig sunt. Men nå er han borte og jeg har lovet Eldste Ormond at vi skal være mer seriøse og jobbe hardere resten av tiden vi har sammen. Det tror jeg ikke skal bli veldig vanskelig fordi vi har veldig mange kule undersøkere å undervise. Så jeg ser fram til de neste dagene.

Hilsen Eldste Totland

Nytt område

Heisan

 

Nå har jeg omsider kommet til mitt nye område, her i Barreiro. Jeg må si at det var ikke lett. Misjonærene på kontoret hadde vanskelig å gi slipp på meg. De trengte masse hjelp i løpet av transfers med kjøring og planlegging og sånt, så de var veldig glade for at jeg ble der til torsdag. Jeg dro faktisk hit så tidlig som tirsdag fordi jeg måtte lede et distriktsmøte, men siden jeg enda ikke var verdig med å pakke og hadde ting jeg måtte avslutte i kontoret, fikk jeg lov til å dra tilbake. Jeg hadde ikke planlagt å overnatte i Benfica, men det var så mye som måtte gjøres at da klokka var 10, 11 på natta hadde jeg enda ikke pakket ferdig. Heldigvis har jeg vært i stand til å kvitte meg med en del ting de siste månedene, så jeg klarte å slenge alt i koffertene uten å måtte pakke fint, så det gikk ganske fort da jeg endelig klarte å få pakket litt.

 

Nå har jeg altså fått slått meg ned i Barreiro og jeg er veldig spent på å avslutte misjonen min her. Jeg har vært her i bare en uke og vi har allerede markert 7 personer til dåp. Det jeg er mest stolt av er en fantastisk familie som har lyst til å bli gift og døpt neste lørdag. De er virkelig flotte folk og jeg krysser fingrene mine for at ønskene deres kan bli oppfylt. Jeg liker også medlemmene her allerede. Jeg holdt en tale på søndag og jeg fikk mange gode komplimenter etterpå. Jeg snakket litt om hvor lykkelig man blir av å leve Guds bud og av å dele denne gleden med andre. Jeg har lært mange ting i løpet av misjonen min og en av dem er hvordan være virkelig glad. Det er utrolig enkelt. Det er bare å leve i følge Guds vilje for da trenger man ikke å bekymre seg for noe. Jeg sier dette på grunn av egen erfaring for jeg er mange ganger gladere enn jeg var for få år siden og alt er takket være Gud.

 

Mine nye kollegaer er nå Eldste Moore fra England og Eldste Ormond fra USA. De er veldig gode gutter og vi er gode venner allerede. Grunnen til at vi er i en trio er at Eldste Moore skal dra hjem om en uke. Han avslutter litt tidlig fordi han må rekke skolen. Så det er litt trist å miste ham allerede fordi han er en veldig god misjonær. Men vi skal gjøre en veldig god innsats på innspurten av hans og min misjonen. Jeg gleder meg til å jobbe mer her i Barreiro.

 

Ha en flott uke.

 

Hilsen Eldste Totland

Transfer overraskelse

God dagen!

Dette innlegget blir nok litt i korte laget. Jeg skriver mest for å si at jeg vet nå hva som kommer til å skje med transfers. Det ble en ganske stor overraskelse for min del, men jeg skal altså forlate kontoret denne uken og flytte meg til Barreiro. Jeg skal mest sannsynlig avslutte misjonen min der for jeg har mindre enn tre måneder igjen. Wow... Jeg hadde trodd at jeg skulle være her i kontoret litt til hvertfall, fordi jeg trives godt med det jeg gjør og har lært mye, i tillegg holder jeg på med en del prosjekter som jeg hadde likt å fullført. Men min vilje er ikke alltids Guds vilje. Men jeg satt pris på å høre at President Fluckiger var veldig fornøyd med innsatsen min og alt jeg har gjort i kontoret. Han sa at jeg har store ting å utføre i løpet av resten av misjonen min. Jeg håper virkelig det er sant :) Men som sagt jeg kommer til å savne kontoret og kollegaen min, Eldste Sartorelli. Vi begynte virkelig å få denne misjonen i til funke bra, men nå må de klare seg uten meg. Men det blir sikkert ikke veldig vanskelig.

Dette er forresten hva disse månedene i kontoret har gått i :) 

Ha det bra!

Hilsen Eldste Totland

En hjelpende hånd

Hei på dere!

I dag har jeg faktisk noe veldig interessant å skrive om, for denne uken var en uke utenom det vanlige. Vi har ikke hatt mye tid til å gjøre vanlig misjonærarbeid med å undervise folk, men jeg kan med hånden på hjertet si at vi har hjulpet mange folk denne uken likevel. I løpet av forrige uke fikk vi noen interessante eposter i vår innboks. Kirkens reisekontor spurte oss om vi kunne leie 29 hotellrom fordi det var en gruppe med misjonærer som skulle mellomlande i Lisboa. Greit, tenkte vi. det kan vi gjøre. Men de fortalte oss ikke hvorfor og plutselig sa de at det ikke var nødvendig likevel, men neste dag sa de at fortsatt trengte rom. Så vi ble veldig forvirret. På mandag og tirsdag fikk vi gradvis mer informasjon, og det visste seg at det er en Ebola-epidemi i Sierra Leona og Kirken holder på å evakuere alle misjonærene derfra. Vi ble fortalt at de klarte å chartre et fly for 57 misjonærer sånn at de kunne forlate landet. I mellomtiden måtte vi ordne med et sted for dem å overnatte, så vi bestilte 26 hotellrom og bestilte mat til alle sammen. Da vi kom til flyplassen tirsdagskvelden ble vi møtt av en gjeng slitne og svette, men glade misjonærer. Jeg ble veldig imponert over holdningen deres. Mange av dem hadde bare to timer på å pakke sakene sine og komme seg til Freetown som er hovedstaden der, og deretter måtte de sove på gulvet på et hotell i tre dager. Derfor forstår jeg at de var slitne. I 10-11 tiden begynte vi taxi-tjenesten vår med å få disse ungdommene til hotellet. De var veldig morsomt å høre hvor imponert de var over alt vi har her i Portugal, slikt som trafikklys, asfalt og brannhydranter. Jeg regner med at de ikke har hatt verdens mest lette misjon der nede i Vest-Afrika. 

Etter en god stund fikk vi omsider alle til hotellet og sjekket inn på hotellet. Da var klokka rundt ett på natten, og klokka tre var vi nødt til å kjøre den første gruppen tilbake til flyplassen fordi de skulle bli omplassert andre steder i verden. Det ble null søvn for meg og Eldste Collier denne natten. Da vi forlot hotellet halv to på natten dro vi først til McDonalds for å lade batteriene og deretter dro vi tilbake til kontoret for å organisere alle reisplanene til disse 57 misjonærene og planlegge når vi skulle plukke dem opp fra hotellet. Da vi var ferdige med det, var det på tide å hente den første gruppen, kjøre dem til hotellet og sjekke dem inn. Av en eller annen grunn hadde vi en del problemer, så da alle var sjekket inn var det på tide å hente den neste gruppen klokka 5. Så vi kjørte tilbake, hentet dem og hjalp dem gjennom flyplassen. Denne gruppen gikk heldigvis mye lettere, selv om det var rundt 27 personer. Neste og siste gruppe var klokka 7. Da vi fikk dem til flyplassen var ikke problemene helt over. En av misjonærene hadde mistet flyet sitt og vi måtte booke et nytt og en annen mistet håndbaggasjen sin, så vi måtte finne den før flyet gikk. Heldigvis gikk alt bra til slutt og det var en veldig spennende opplevelse. Jeg er veldig takknemlig i å ha hatt en liten rolle i å hjelpe diss traumatiserte misjonærene. Når man ser det i rett perspektiv er en søvnløs natt et veldig lite offer å gi. Vi kom hjem igjen rundt 12 på formiddagen, da var det rett i seng og vi sov til rundt 6 tror jeg. Vi hørte ikke en gang at de andre i huset vårt kom opp for å spise lunsj. 

På grunn av alt som har skjedd i det sist (tro meg, dette er ikke det eneste som har tatt fra oss kjær søvn) har denne uken vært veldig bisarr. Jeg har vanskelig å tro at det allerede er fredag, men slik går no dagan. Jeg har sagt dette mange ganger før, men jeg trives veldig med det jeg gjør selv om det er veldig slitsomt. Det kommer til å bli vanskelig å dra hjem om noen måneder.

Hilsen Eldste Totland 

"trunky-call"

Hei igjen!

Jeg vet ikke helt hva jeg skal si om denne uken. For noen dager siden fikk jeg det som av oss misjonærer kalles et "trunky-call". Det er når noen fra kontoret ringer deg for å planlegge hjemturen din på slutten av misjonen. Jeg har heldivis fortsatt noen måneder igjen, men tiden har flydd fra meg lenge, spesielt nå som jeg vet at de holder på å planlegge hjemreisen min begynner jeg å tenke veldig mye på at jeg snart skal reise hjem. Det er veldig distraherende, for jeg er langt fra klar til å forlate Portugal! Jeg har fortsatt masse å utrette her, dette er på en måte blitt livet mitt. Jeg har ingen anelse hva som venter meg der hjemme... Men den 11. November er jeg vel nødt til å finne ut av det for det er da jeg skal fly hjem har de bestemt. Jeg skal først fly til Stavanger for å hilse på kjentfolk før jeg drar hjem til Mamma og Pappa. Det er som sagt med veldig blandende følelser at jeg innser at tiden min begynner å løpe ut.

Men jeg kan si at det var ganske morsomt da jeg fikk denne telefonsamtalen siden jeg allerede jobber her på kontoret. Men trunky-calls er en tradisjon hvor det ikke kan gjøres unntak, derfor ble jeg fortalt å gå ned i kjelleren sånn at Eldste Collier, en av de andre sekretærene, kunne ringe meg. Det var også morsomt å overhøre alle vennene mine som jeg kom inn med få de samme telefonsamtalene.

Noe annet gøy som har skjedd denne uken er at jeg holder på å lære Eldste Collier norsk. Han virker veldig interessert i å lære det, derfor leser vi sammen i Mormons Bok på norsk hver kveld. Han forstår det faktisk veldig godt og begynner å få en god uttale. Det er også morsomt for meg å få prøve meg 

Vi har også vært ganske effektive med kontorjobbingen i det siste og har derfor vært i stand til å forlate kontoret de fleste kveldene for å gå å  undervise folk. Det føles godt og er veldig nødvendig for oss etter mange timer uten å snakke med folk om Gud, for det er jo det vi er kalt hit for å gjøre. Denne uken holder vi på å undervise en dame som heter Elsa, som virkelig trenger hjelp fra Gud. Da vi snakket med henne om Frelsesplanen lyste hun opp og etter leksjonen sa hun, uten at vi trengte å spørre, at hun ville bli døpt. Neste søndag kom hun til kirka selv om hun på forhånd sa at hun ikke hadde penger til å ta bussen, men hun fant en vei likevel. Hun likte det veldig godt og var fortsatt fast bestemt på at hun vil bli døpt. Det gjorde oss veldig glad fordi vi vet at det vil hjelpe henne og familien hennes enormt. Som jeg sa, trenger hun virkelig hjelp fordi mange i familien hennes, spesielt faren hennes er veldig syke og/eller deprimerte. Det er veldig vanskelig for henne og det hjelper ikke at den økonomiske situasjonen hennes ikke er den beste. På grunn av at hun er veldig opptatt med å ta vare på faren sin og er veldig sliten og stresset har det vært veldig vanskelig for oss å treffe henne denne uken. Derfor har jeg lyst til å spørre dere som tror på slikt å be spesielt for Elsa at alt kan gå bra med henne og familien hennes. Hvis dere gjør det vil jeg bli veldig takknemlig. På forhånd, tusen takk.

På en helt annen tråd...I dag dro vi til forresten til en "ekte" amerikansk diner fra femtitallet. Det var veldig morsomt, spesielt for amerikanerne, å spise store, gode hamburgere med en fantastisk milkshake på siden...mmmm.. Det var helt klart en verdig lunsj.

Hjertlig hilsen

Eldste Totland

Hei,

God dagen! 

Denne uken har vært en god uke, selv om det ikke føles slik i dag. For øyeblikket er jeg veldig utmattet og ikke i et stort skrivehumør, men jeg skal prøve å få fram noe dere kan lese. Tro det eller ei, men denne uken dro jeg til Sintra for femte gang (!) Jeg tror jeg er den misjonæren som har besøkt Sintra flest ganger i løpet av misjonene og det er mest sannsynlig ikke den siste gangen. Sintra er en veldig fin plass og jeg liker veldig godt og vandre rundt i skogen/parken der, og beundre Guds skaperverk og fundere over livet. Jeg fikk sett mange ting jeg enda ikke har sett. 

Resten av uken har vi jobbet veldig effektivt og fått gjort mange ting. Nå er jeg faktisk kommet til det punktet at jeg trenger å lete etter ting å gjøre for å ikke kjede meg. Det betyr at vi har vært i stand til å forlate kontoret når vi skal for å undervise folk. Vi har faktisk hatt en del gode leksjoner denne uken, noe som føles veldig godt. Jeg hadde forresten en veldig god opplevelse denne uken med å bli ledet av Ånden. På søndags formiddag satt vi i leiligheten etter lunsj og planen var at vi skulle studere lit ekstra fordi vi ikke hadde tid om morgenen. Men mens vi satt der tenkte jeg at vi var nødt til å besøke en våre beste undersøkere som er veldig vanskelig å få tak i fordi telefonen hennes virker ikke, så vi dro. Da vi kom til huset hennes sa søsteren hennes at hun ikke var hjemme, så vi gikk tilbake til bilen, men akkurat da vi var på vei tilbake følte jeg at vi burde besøke kjæresten hennes som er et medlem av kirka. Tro det eller ei, da vi banket på døren var hun der, men på vei ut fordi hun skulle på jobb. Vi kom dit akkurat i det rette sekundet. Hvis vi hadde forlatt leiligheten vår et sekund senere hadde vi ikke vært i stand til å finne henne. Så det var litt av en nyttig "tilfeldighet" at jeg følte å besøke henne akkurat der og da. Det skjedde faktisk noe lignende en annen dag. Vi var på vei tilbake fra en leksjon og gikk mot bilen, og akkurat da vi krysset veien kom hun gående mot oss fra den andre siden. Derfor fikk vi muligheten til å snakke med henne og lage en avtale. Jeg er veldig takknemlig for å bli ledet på slikt vis.

Alt i alt har det vært en god uke. Håper dere har det bra.

Hilsen Eldste Totland

Kjørelærer

Denne uken har også vært en uke med nye opplevelser.Jeg har hatt min første erfaring som kjærelærer blant annet. Jeg nevnte forrige uke at jeg holdt på å hjelpe en misjonær få portugisisk førerkort. Etter mye venting og enda mer venting på forskjellige offentlige etater klarte vi endelig å få byttet det amerikanske førerkortet hennes inn til et portugisisk førerkort. Men bare å ha et førerkort betyr ikke at man er klar for å ta fatt på veiene, spesielt når man har vokst med å bare kjøre med automatgir. Derfor var vi nødt til å gi henne et kjapt kurs om hvordan kjøre med manuelt gir. Jeg tok på meg oppgaven som lærer. Det var veldig interessant for det føltes som en god erfaring for å bli far. Jeg måtte sitte der i passasjersetet og forklare ting på en enkel og rolig måte mens jeg samtidig måtte skjule den høye pulsen jeg hadde. Dessverre hadde vi veldig lite tid til å trene fordi de hadde et tog de måtte rekke tilbake til området deres. Så da vi sa hade var hun enda ikke veldig flink med klutsjen, men hun så positivt på det og hadde håp om å få det til før eller senere. Jeg er litt nervøs på deres vegne, men det kommer sikkert til å gå bra. Å kjøre bil er ikke det vanskeligste i verdenen.

Bortsett fra det har det vært en normal uke. Vi har heldigvis vært flink til å jobbe effektivt, sånn at vi har klart å forlate kontoret de fleste dagene for å gjøre vanlig misjonærarbeid. Derfor har vi hatt noen små mirakler skje. Vi har en undersøker, Daisy, som har veldig lyst til å bli døpt. Så hun har en planlagt dåpsdato for den 27. Juli. Vi ble selvfølgelig glade da hun sa ja til invitasjonen vår uten å tvile. Hun har virkelig en stor tro i det vi underviser og hun har allerede sagt at hun vet at Mormons Bok er en sann bok, noe som hjelper ganske mye. Nå må vi bare jobbe hardt og be mye for at ingen ting skal hindre henne og bli døpt den 27. Juli.

Jeg kan også legge ved resultatet av et lite personlig prosjekt jeg ahr jobbet med. Her i portugal har alle byene kule våpenskjold, så det er veldig vanlig at misjonærer samler på små broderte lapper av disse våpenskjoldene. Misjonen var har også et slikt våpenskjold, derfor tenkte jeg at det ville være veldig kult å få dette våpenskjoldet gjort om til en av disse lappene som vi dermed kan gi til misjonærene. Denne uken fikk jeg tilbake den første prøvelappen, som jeg synes ble veldig bra. Derfor om et par dager skal vi få 300 til. Under kan dere se bildet av stoltheten min.

Ha en flott uke!

Hilsen Eldste Totland

Mye å gjøre!

God dag folkens!

Denne uken har vært en veldig spesiell uke. Jeg har lært at transfers har en helt annen betydning når man jobber på misjonskontoret. Til nå har transfers for meg bare vært å dra til det nye området mitt eller vente på min nye kollega. Men nå innebærer det mye mer arbeid, for vi må koordinere all flyttingen i hele misjonen og det er ikke få folk som skal flytte på seg samtidig. I tillegg må vi koordinere alt som har å gjøre med misjonærer som skal hjem og de nye som kommer inn til misjonen. Så fra og med forrige søndag til og med torsdag var det veldig, veldig, veldig mye kjøre rundt og plukke opp folk fra forskjellige plasser og gi dem skyss til diverse buss/togstasjoner og flyplassen avhengig av hvor de skulle. Derfor ble det lite søvn denne uken. Spesielt når folk kommer inn fra flyplassen midt på natten og andre må rekke et fly kl 4 om morgenen. Men søvn er et lite offer som må til sånn at alle de kjære misjonærene våre kan komme seg trygt fram til områdene sine. 

Jeg har også fått en ny oppgave på bordet mitt, som er å hjelpe misjonærer som skal kjøre bil å få portugisisk førerkort. Heldigvis har vi ikke mange biler i misjonene, så det er ikke så altfor ofte jeg må gjøre det. Denne gangen trenger jeg abre å hjelpe en person, men det i seg selv er mye arbeid. Først og fremst fordi jeg må få tak i deres "driving record" fra USA, som ikker er veldig lett. De siste dagene har jeg sendt eposter fram og tilbake til USA for å få tak i dette ene dokumentet. Til og med foreldrene til denne misjonærene dro til de lokale myndighetene og spurte, men de sa at eieren av førerkort måtte gi skriftlig tillatelse for å gi oss dokumentet. Derfor måtte jeg kontakte henne og hun måtte skrive til USA og gi hennes tillatelse. Så etter mye fram og tilbake og mye venting fikk jeg endelig tak i dette ene papiret. Nå gjenstår det bare å få tak i en medisinsk attest og masse venting i diverse kontorer for at denne misjonæren kan kjøre bil her i Portugal. Jeg håper virkelig at dette går greit uten mange problemer. Portugal liker ikke å gjøre ting lett for folk...

Jeg innser at jeg har snakket om mye arbeid og stress som ikke hører så veldig gøy ut, men jeg lover dere at jeg trives her. Epostene mine er sikkert blitt litt mer kjedelige. Men jeg har det hvertfall morsomt fordi jeg føler at jeg er med å bidrar til at denne misjonen holder hodet over vannet. 

Jeg håper at dere har en foreløpig god sommerferie. Jeg er veldig glad for å være hvor jeg er nå på grunn av aircondition på kontoret, fordi utenfor er det glovarmt. Det har begynt å nærme seg 40 grader, så jeg er veldig glad for å ikke være ute å vandre :)

Hilsen Eldste Totland

Tilbake til gamle trakter

God dag folkens!

Nå har jeg nettopp kommet tilbake til kontoret etter en veldig god velfortjent P-Day. Som det står skrevet i tittelen, dro vi tilbake til gamle trakter og besøkte en plass det er så og si et år siden sist jeg besøkte. Vi dro nemlig til Sintra og lekte oss litt. Jeg hadde muligheten til å vise vennene mine masse kule ting som underjordiske grotter, kule slott og hemmelige stier. Vi hadde det veldig gøy og fikt tatt en del gode bilder også. Her er noen gode bilder av "gjengen"

Etter vår lille utflukt dro vi til en cafe i Mem Martins (mitt gamle område et år tilbake) for jeg ville vise guttene hvor man kan få kjøpt fantastisk iskrem, billig. Jeg husker at jeg dro innom den cafeen flere ganger i uka om sommeren. Det bragte virkelig tilbake gode minner.

Men grunnen til at denne dagen var virkelig velfortjent, var at denne helga var fylt med arbeid og lite hvile. På torsdag fikk vi en epost fra "sjefene" våre som holder til i Tyskland og de sa at vi var nødt til å loggføre all pengebruk i misjonen til dagsdato før månedsslutt, sånn at de kunne begynne å jobbe med neste års budsjett. Det vil si hadde en helg på og gjøre det og siden arbeidet her i kontoret har vært veldig etter skjema i lang tid, betydde det mye arbeid for oss. Heldigvis, med en god innsatsvilje, klarte vi å fullføre det prosjektet. Og på grunn av det skippertaket er vi nå der vi burde være, det føles veldig godt. Elder Sartorelli og jeg jobber veldig godt sammen og jeg er veldig glad for å være her sammen med han. Neste uke er transfers, noe som betyr at det sikkert kommer til å bli litt av et kaos for oss. Men foreløpig er det stille før stormen.

Ha en fortsatt fin uke alle der hjemme!

Hilsen Eldste Totland

Bowling

Hei på dere!

Nok en flott uke over her på misjonskontoret. Vi har fortsatt masse arbeid å gjøre for tiden, men det går fremover. Med nesten 250 misjonærer som alle trenger penger, et sted å bo med vann, gass og elektrisitet er det alltids noe for oss å gjøre. Men vi begynner å få orden på ting her, så det er ikke alt for mye stress. Som jeg allerede har sagt får vi besøkt mange forskjellige plasser. Denne uken måtte jeg for eksempel hjelpe til med en konferanse i en by et stykke utenfor Lisboa som heter Setubal. På veien kjørte jeg også gjennom Quinta de Conde og Seixal hvor jeg tilbragte mye tid for noen måneder siden. Det var veldig koselig å se kjente plasser. Jeg fikk også snakket med misjonærene som jobber i de gamle områdene mine nå og det høres ut som arbeidet der går bra. Jeg tror at i den lille tiden i kontoret har jeg sett så og si det meste som kan sees av Lisboa regionen pluss litt til, det er mer enn de fleste misjonærer kan si etter 2 år her.

Men vi prøver å slappe av litt i ny og ned også. Det er jo ikke sunt å bare jobbe og jobbe. Så i dag fikk vi koblet litt av med en tur til bowlingbanen. Dette var første gang jeg har bowlet i løpet av hele misjonen, så jeg var ganske spent. Vi spilte to runder. Den første kom jeg akkurat over 100 poeng, noe som var bra oppvarming, men på den andre runden slo jeg til med 146 poeng og vant. Med andre ord så hadde jeg det veldig gøy.

Jeg regner med at jeg kan advare dere nå. Jeg vet ikke om blogginlleggene mine kommer til å bli veldig interessante de neste månedene siden jeg tilbringer mye tid i kontoret, men jeg skal gjøre mitt beste for å finne noe som er bitt litt interessant å skrive om hver uke. Hvis dere synes jeg begynner å bli kjedelig, kan dere sende meg en epost og si ifra sånn at jeg kans skjerpe meg.

Det var vel alt. Håper dere får en fortsatt fin uke.

Hilsen Eldste Totland

Lenge siden sist

 Heisan!

Jeg beklager at det er så lenge siden jeg har skrevet, men det som jeg sannsynligvis allerede har sagt så ahr jeg en del nye og ganske krevende oppgaver. Det er alltid noen som ringer eller sender epost om noe som trenger å bli betalt, så jeg blir veldig lett distrahert fra de tingene jeg heller vil gjøre. Til og med på P-Day stopper ikke telefonen. Meeeen, jeg er veldig glad for å være her på kontoret. Mest fordi jeg har bil med aircondition, nå som det begynner å bli varmere. Som dere kan se på bildet under er jeg veldig fornøyd med det.

Disse andre bildene er fra en roadtrip vi gjorde denne uken til den andre siden av elven Tejo for å gjøre en del viktige ærend. Disse bilden sier ikke så mye, men disse broene er virkelige morsomme å kjøre over. Den ene er rundt en mil lang og er rett og slett en veldig kul bro. Jeg blir alltid litt ekstra ivrig når vi kjører over denne broen. Vi har faktisk vært nødt til å ta denne turen en del ganger i det siste fordi på den andre siden av elven har det vært en del problemer med vannregningen til husene våre i de områdene, så vi har vært nødt til å dra til hvert enkelt rådhus å betale disse regningene der. Det er et ganske rart system, men det er sånn det er. Men jeg klager ikke, for jeg får hvertfall sett store deler av misjonen som jeg ikke får sett som vanlig misjonær. Jeg lærer og opplever utrolig mye her, som dere har sikkert forstått tar det opp veldig mye av tiden min. Men jeg trives godt, jeg føler virkelig at det jeg gjør har mening.

For en stund siden dro vi forresten til IKEA for å kjøpe møbler til nye leiligheter, og der tok vi selvfølgelig nytte av muligheten til å spise skandinavisk mat. Vi tok litt av med kjøttboller og daimkake, men det var utrolig godt. Jeg følte meg som om jeg var hjemme. Jeg håper virkelig at vi skal tilbake dit om ikke så lenge.

Jeg beklager, men jeg lover at det har skjedd mye interessant disse siste ukene, problemet er bare å huske det... Jeg håper at jeg klarer å skrive noe mer interessant neste uke.

Ha det fint!

Hilsen Eldste Totland

Dåp og transfers

Heisan!

Denne uken har vært ganske fantastisk! Vi hadde dåpen til Graça og Dionisia (mor og datter). Det avr en veldig god opplevelse og det var veldig gøy og undervise dem. Vi fant dem faktisk mens Eldste Andrade gjorde noen korttriks på gaten til noen småunger. Vi begynte og snakke med dem og de godtok et besøk av oss. Hver gang vi underviste forsto de alt veldig godt og det var kult å se noens tro vokse så sterkt på kort tid. 

Jeg ble veldig glad i dem og jeg tenker at de ble glad i meg. Derfor var det litt vanskelig å fortelle dem at jeg skulle flytte på meg. Spesielt da jeg hadde fått beskjed om at de forbød meg å dra. Ja, vi fikk transfers i går og jeg forlot Coimbra. Jeg er nå i Benfica i LIsboa. Jeg har faktisk fått en ganske spesiell oppgave. For de neste månedene skal jeg jobbe i misjonskontoret som finansiell sekretær. Kollegaen min (Eldste Sartorelli fra New Zealand) og jeg har ansvaret for at alle misjonærene har pengene de trenger, at regninger blir betalt og at alt rett og slett går bra her i Portugal. Jeg har hørt at det er veldig mye arbeid og ansvar, så dette blir spennende. Dere får ønske meg lykke til. Med tanke på alt arbeidet som venter meg har jeg blitt fortalt at jeg mest sannsynlig kommer til å skrive epost på fredager når vi har mer tid, bare så dere er klar over det og ikke tenker at jeg er en forferdelig person som ikke skriver på mandager.

Den nye adressen min er forresten:

Rua Jorge Barradas Nº 14C

1500-370, LIsboa

Portugal

Så hvis noen av en eller annen grunn kunne tenke seg å skrive meg et brev er det nå litt lettere.

Håper dere har det bra, jeg har det hvertfall bra så langt. Men det er sikkert fordi jeg fortsatt lever i uvisshet om hva som venter meg. ha en fin uke!

Hilsen Eldste Totland

Hipp Hipp Hurra!

Gratulerer alle sammen med vel overstått 17. mai feiring. Her i gården var feiringen logisk nok bitte litt annerledes, men den ble faktisk mye bedre enn jeg hadde sett for meg. For på fredagen fikk jeg besøk av kjentfolk. Clovis, et medlem fra Seixal der jeg tjente en liten stund siden, (han som jobber på Color Line i Norge) kom på besøk for å gi meg noen småting hjemmefra. Jeg hadde ingen anelse at han kom, så det var en fullstendig overraskelse. Han kom helt opp til Coimbra bare for å si hei og gi meg disse norske tingene. Gavene inkluderte godsaker som sjokolade og slikt, en flagg-tskjorte, en slipsnål med elg på, et turistmagasin fra Norge, men toppen av kransekake var faktisk en kransekake! Han mente at man ikke kunne feire 17. mai uten kransekake. Det var en veldig kul overraskelse som jeg satt veldig pris på.

På torsdag hadde vi et annet lite eventyr. Vi ble spurt om å undervise en dame som bor i området vårt, men da vi skulle dit viste det seg at hun bor 1 1/2 time fra Coimbra med buss. Det var en ganske lang tur, men det verste var at bare den dagen vi skulle dit var det en busstreik. Vi klarte å komme oss halvveis, men heldigveis var denne damen villig til å hente oss. Vi hadde et veldig fint besøk og jeg tror denne damen satt veldig pris på det vi underviste, hun sa hvertfa|| at hun følte seg veldig bra. Dette området vi dro til heter Praia da Mira og befinner seg faktisk helt på kysten av Portugal, det betyr at de har en strand. Jeg har ikke vært nær en strand på 1 1/2 år, så jeg utnyttet denne mulighten til å ta noen bilder. Praia da Mira er en veldig fin liten plass, så hvis det ikke hadde vært for at det er ganske langt unna hadde jeg nok kommet hit ofte.

Kort sagt var dett en veldig god uke. Vi var velsignet med mange gode leksjoner og vi holder på å undervise masse flotte folk. 2 av dem skal bli døpt denne lørdagen, det gleder jeg meg veldig til!

Jeg håper dere hadde en flott 17. mai og at ting fortsetter å gå bra der i gamlelandet.

Hilsen Eldste Totland

Bursdagsuke

Hurra for meg! Nå er jeg 22 år! Tusen takk til alle dere som husket på meg på en eller annen måte. Denne uken har faktisk vært ganske så begivenhetsrik. På selveste dagen 7. Mai. Gjorde vi en divisjon og jeg dro med Eldste O´Malley til området deres for å jobbe. Jeg utnyttet muligheten til å være i området deres ved å ta bilder av Coimbra fra den andre siden av elva. Som dere kan se på disse bildene er Coimbra en veldig fin by.

Men Eldste O´Malley gav meg faktisk en av de beste bursdagsgavene jeg har fått. Da vi var ute og avndret gatelangs kom vi over en liten folkemengde som holdt på og danset i en park. De hadde en scene og spilte musikk derfra. Da Eldste O´Malley så denne folkemengden bestemte han seg for at han skulle få dem til å synge gratulerer med dagen til meg. Så han gikk opp til dem og spurte om de ville synge for meg og det sa de ja til. Jeg ble derfor invitert opp på scena og alle sammen sang meg en bursdagssang. Det var veldig, veldig gøy! Vi spiste også en god del med iskrem og andre godsaker, så det var en veldig god bursdag. I tillegg fikk jeg snakket med mamma og pappa på telefonen. Det var veldig hyggelig å snakke med dem igjen, men neste gang jeg skal snakke med dem vil være face to face.

En annen ting som har gjort denne uken veldig begivenhetsrik er at i disse dager har Universitet i Coimbra sin avslutningsfest som kalles Quiema das Fitas (google hvis dere vil). Denne feiringen varer i en uke tror jeg og har mange tradisjonelle innslag, men alt i alt er det en gigantisk fest med musikk og fyll. Det minte meg veldig om den norske russefeiringa, men på et helt annet nivå. På søndag hadde de et av høydepunktene som var en stor parade gjennom byen med hjemmelagde flåter og greier. Så og si hele byen var stengt for traffikk fordi gatene var fylt med folk. Det gjorde arbeidet vårt ganske komplisert. Men jeg ville ikke la denne muligheten til å ta bilder gå fra meg, så jeg fikk noen gode bilder av god gammeldags portugisisk festing. Det var et fantastisk kaos, og vi var nødt til å presse oss gjennom denne folkemengden for å komme oss fram til en avtale. På mirakuløst vis klarte vi å komme oss gjennom helskinnet uten å bli sprutet ned med øl. Denne dagen var helt klart et minn for livet. Nyt bildene!

Bortsett fra all festingen kan jeg si at arbeidet vårt går veldig bra. Vi holder på å undervise en familie som kom til kirka på søndag som har veldig lyst til å bli døpt. De viser veldig stor framgang og forstår veldig godt de vi underviser dem. Jeg har det med andre ord veldig fint her i vakre, vårlige Portugal. Håper dere også har det flotters!

Hilsen Eldste Totland